DEBATT

Debatt: Livets siste fase

Det viktigste ønsket

Valgfrihet om hvor man ønsker å dø er viktig. Men å få leve flest mulige gode dager i eget hjem, før man dør, er et minst like viktig anliggende for mange pasienter.

KJERNETID: Vi i Fransiskushjelpen møter daglig pasienter som ønsker seg én ting til jul, og det er å få komme hjem. Å ha ektefelle, kjæreste, barn eller barnebarn rundt seg når jula ringes inn. Dette perspektivet er så langt lite tematisert i den pågående debatten om palliasjon og hjemmedød, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KJERNETID: Vi i Fransiskushjelpen møter daglig pasienter som ønsker seg én ting til jul, og det er å få komme hjem. Å ha ektefelle, kjæreste, barn eller barnebarn rundt seg når jula ringes inn. Dette perspektivet er så langt lite tematisert i den pågående debatten om palliasjon og hjemmedød, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Høsten 2019 har døden og valgfrihet i livets siste fase vært tematisert i det offentlige rom. Sylvi Listhaug tok som eldre- og folkehelseminster, til orde for økt valgfrihet ved livets slutt, og utfordret samtidig pårørende og helsepersonell til å stille spørsmålet «hvordan ønsker du å dø?» til alvorlig syke pasienter. Utspillet kommer i forkant av regjeringens stortingsmelding om palliasjon som kommer nå på nyåret.

I høytider som jul og nyttår blir hjemmetida livsviktig. Vi møter daglig pasienter som ønsker seg én ting til jul, og det er å få komme hjem. Å ha ektefelle, kjæreste, barn eller barnebarn rundt seg når jula ringes inn. Dette perspektivet er så langt lite tematisert i den pågående debatten om palliasjon og hjemmedød.

Som Norges eneste hjemmehospice erfarer vi i Fransiskushjelpen en stor etterspørsel etter våre tjenester i tida rundt årsskiftet. Å få komme hjem til jul for siste gang, med de aller nærmeste rundt seg, betyr naturligvis mye.

De fleste opplever hjemmet som den beste ramme for privatliv, integritet og normalitet ved alvorlig sykdom og død. I eget hjem er det rom for alle følelser, også sårbarhet og sinne. Mennesket kan være «seg selv» uten maske. Å ta vare på egen, individuell identitet er særlig viktig når man blir alvorlig syk. Hjemmet hjelper mennesket til nettopp det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer