Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Livets siste fase

Det viktigste ønsket

Valgfrihet om hvor man ønsker å dø er viktig. Men å få leve flest mulige gode dager i eget hjem, før man dør, er et minst like viktig anliggende for mange pasienter.

KJERNETID: Vi i Fransiskushjelpen møter daglig pasienter som ønsker seg én ting til jul, og det er å få komme hjem. Å ha ektefelle, kjæreste, barn eller barnebarn rundt seg når jula ringes inn. Dette perspektivet er så langt lite tematisert i den pågående debatten om palliasjon og hjemmedød, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
KJERNETID: Vi i Fransiskushjelpen møter daglig pasienter som ønsker seg én ting til jul, og det er å få komme hjem. Å ha ektefelle, kjæreste, barn eller barnebarn rundt seg når jula ringes inn. Dette perspektivet er så langt lite tematisert i den pågående debatten om palliasjon og hjemmedød, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Høsten 2019 har døden og valgfrihet i livets siste fase vært tematisert i det offentlige rom. Sylvi Listhaug tok som eldre- og folkehelseminster, til orde for økt valgfrihet ved livets slutt, og utfordret samtidig pårørende og helsepersonell til å stille spørsmålet «hvordan ønsker du å dø?» til alvorlig syke pasienter. Utspillet kommer i forkant av regjeringens stortingsmelding om palliasjon som kommer nå på nyåret.

I høytider som jul og nyttår blir hjemmetida livsviktig. Vi møter daglig pasienter som ønsker seg én ting til jul, og det er å få komme hjem. Å ha ektefelle, kjæreste, barn eller barnebarn rundt seg når jula ringes inn. Dette perspektivet er så langt lite tematisert i den pågående debatten om palliasjon og hjemmedød.

Som Norges eneste hjemmehospice erfarer vi i Fransiskushjelpen en stor etterspørsel etter våre tjenester i tida rundt årsskiftet. Å få komme hjem til jul for siste gang, med de aller nærmeste rundt seg, betyr naturligvis mye.

De fleste opplever hjemmet som den beste ramme for privatliv, integritet og normalitet ved alvorlig sykdom og død. I eget hjem er det rom for alle følelser, også sårbarhet og sinne. Mennesket kan være «seg selv» uten maske. Å ta vare på egen, individuell identitet er særlig viktig når man blir alvorlig syk. Hjemmet hjelper mennesket til nettopp det.

Vi vet at på landsbasis dør 13 prosent av oss hjemme. I Oslo er tallet bare 10 prosent. Men statistikken sier ikke noe om hvor mange som har vært hjemme fram mot det aller siste. Det å få feire jul en siste gang i eget hjem, kan være av svært stor betydning både for den som er syk, og for de pårørende. Vel så viktig som debatten om hvor man vil dø er debatten om hvor man vil leve den tiden man har igjen.

ENSOMHET: Sandra Lyng har selv opplevd å føle seg ensom i jula. Derfor har hun laget en tradisjon for å hjelpe andre som føler det på samme måte. Reporter: Malini Bjørnstad. Video: Ingebjørg Iversen / KK Vis mer

En forutsetning for å være hjemme er at man føler seg trygg. Sykdomsbildet for alvorlig syke i livets siste fase kan være komplekst, og mange har behov for avansert medisinsk oppfølging. Både pasienter og pårørende må være sikre på at både fysiske og psykiske behov blir ivaretatt.

Gjennom tilgang på personale som har lang erfaring med palliasjon etableres det en trygg ramme for sykdomsforløpet fram mot døden. Det får vi til i Fransiskushjelpen, i tett og godt samarbeid med kommunehelsetjenesten. Åpen, trygg og god dialog mellom ulike aktører ligger i bunn for en god opplevelse for alle involverte. Og målet om økt hjemmetid står ikke i motsetning til å være innlagt på sykehus. Mange pasienter trenger begge deler, og det er lov å ombestemme seg underveis.

Vi har gjennom 40 år med hjemmehospice gitt Oslos befolkning muligheten til komme hjem til jul en siste gang. Det skal vi sørge for i årene som kommer også.