DEBATT

Ekstremisme:

Det virkelige 22. juli-kortet

Vi kan ikke fortsette å passe oss for å sette de grusomme handlingene til én person i sammenheng med ideer som deles av flere.

MÅTTE SVARE: Justisminister Sylvi Listhaug måtte torsdag møte i Stortinget for å unnskylde Facebook-innlegget der hun hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
MÅTTE SVARE: Justisminister Sylvi Listhaug måtte torsdag møte i Stortinget for å unnskylde Facebook-innlegget der hun hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Helt uten å ville det har Sylvi Listhaug og Espen Teigen forandret debatten om 22. juli. Mange av oss ser nå at vi har forsømt oss, vi har ikke orket å ta diskusjonen om sammenhengen mellom ytterliggående ideers økende styrke og faren for terror og politisk vold. Frykten for å bli anklaget for å legge skyld på andre enn terroristen selv har blitt for stor.

Høyres Jan Tore Sanner framsto til slutt verdig og sterk i ukens politiske kaos. I motsetning til Sylvi Listhaug kom han med en varm og forståelig unnskyldning til Arbeiderpartiet og AUF. Han forsto selv at utsagnet om «22. juli-kortet» var uakseptabelt, og fikk det strøket.

Det er likevel verdt å diskutere begrepet han først tok i bruk. For det finnes faktisk et slags «22. juli-kort» i norsk politisk debatt. Det har aldri vært brukt av Arbeiderpartiet.

I stedet har det hatt en helt annen funksjon, som en slags uskrevet regel om at vi alle må passe oss for å sette de grusomme handlingene til én person i sammenheng med ideer som deles av flere.

Det var nødvendig å understreke at 22. juli var et angrep på hele det norske demokratiet. Solidariteten og samholdet mellom alle deler av folket og alle politiske partier var en stor styrke for landet vårt, og en nødvendig støtte til dem terroren rammet hardest. Men det er også nødvendig å mye tydeligere understreke at terroren var politisk. Arbeiderpartiet var målet og høyreekstrem ideologi var motivasjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer