MOT LÆRERNORM: Kunnskapsminister Henrik Asheim (H)
MOT LÆRERNORM: Kunnskapsminister Henrik Asheim (H)Vis mer

Lærernormen:

Det virker umiddelbart riktig med større lærertetthet. Men normen er dårlig begrunnet

Forskningen spriker og det er for få faglærte lærere

Meninger

Umiddelbart bare føles det riktig. Så klart vil det være godt for barn i småskolen å ha flere lærere rundt seg, hvilket KrF fikk gjennomslag for og tallfestet i siste, heseblesende runde av forhandlingene om statsbudsjettet. Likevel er det minst to problemer ved normen om at det maksimalt skal være seksten elever per lærer fra første til fjerde klasse, og litt mer i senere årstrinn. Det første er at forskningen på ingen måte gir forsikringer om at flere lærere fører til bedre læring. Det andre er at norsk skole allerede har for få lærere, at det utvidede utdanningsløpet gjør at de kommer seg senere ut i jobb, at det er for mange ufaglærte i klasserommene, og at den nye lærernormen vedtas uten at det er klart hvordan den ikke vil føre til at antallet ufaglærte lærere i norsk skole øker.

Hva angår det første, er de sprikende forskningsresultatene først og fremst et tegn på at det trengs mer kunnskap før noen kan si med sikkerhet at flere lærere per elev vil virke gunstig inn på elevenes læring. Forskning gjort i Norge har så langt vist liten eller ingen effekt, men en stor, randomisert undersøkelse, «Two Teachers», er godt i gang. Det ville vært hensiktsmessig å vente på konklusjonene herfra før et så ressurskrevende tiltak ble igangsatt, ettersom det forplikter kommunene og gjør det lokale handlingsrommet mindre, og nødvendigvis gjør at andre ønskede tiltak må flyttes lenger ned på prioriteringslisten.

Når det er sagt er det også andre signaler som er verd å lytte til. Det må tas med i betraktningen når norske lærere ønsker seg færre elever å ha ansvaret for, og forteller om at det kan være vanskelig å følge opp og bygge en relasjon til den enkelte eleven i store klasser. Det er heller ikke helt rimelig å bruke det som argument mot lærernormen at den først og fremst vil skoler i byene til gode: De store byene har blant annet store grupper minoritetselever som skal integreres og kan trenge ekstra ressurser.

Men selv om det finnes gode argumenter for lærernormen er gode, fremstår det som en forhastet og lite gjennomtenkt sak å trumfe gjennom. Det har vært en debatt der Høyre har prioritert den faglige siden av lærervirket og ment at lærerne må bli høyere kvalifisert, og KrF har prioritert omsorgssiden og villet ha flere. Men en lærer må ha en god faglig ballast med seg inn i klasserommet, samme hvor mange elever som venter der. Tiltak for å øke antallet slike lærere burde vært satt inn først.