Det wiener i pølsemaker'n

Mens Stones under ?Voodoo Lounge«-turneen i 1995 hadde Volkswagens tyske mark i ryggen, er virkeligheten av mer lokal karakter denne gangen. Vi proudly present, årets sjette Stone-medlem, hovedsponsor på Fender Wienercaster, pølsemaker Arne Vidar fra Hønefoss.

I 1972 var Arne Vidar 22 år gammel og det skjedde noe med ham. Ikke av spesielt alvorlig karakter, jo kanskje litt med tanke på det som skal skje under årets grillsesong, fredag 2. august.

Arne Vidar jobbet nemlig hos pølsemakerfar Leiv Vidar i slakteribedriften, som han hadde startet i 1950. Stedet var ikke katalogisert som rockens mekka, men kalte seg Ask og lå rett utafor Hønefoss.

Og i den lokale platesjappa kom det noen nye skiver, eller LP'er som det het dengang vinyl var svart terapi.

Arne Vidar hadde sansen for klassisk soul og rythm & blues, men så fikk han tak i ei langspillplate som skulle forfølge ham de neste 26 åra: «Exile On Main Street». Bandet het The Rolling Stones.

- Fram til 1972 hørt jeg mye på Otis Redding, Wilson Picket, Aretha Franklin og Sam & Dave. Så kom «Exile On Main Street», og etter det har det vært veldig mye Stones. Da begynte jeg også å kjøpe plater bakover. Den andre plata jeg kjøpte, og spilte mye på fester og sånn, var den første live-LP'en «Get Yer Ya Ya's Out» fra september 1970, spilt inn i Madison Square Garden november 1969. Den syns jeg fortsatt er veldig bra, sier Arne Vidar om det poporkesteret som kommer til Oslo under turnébanneret «Bridges to Babylon». De fire eldre herrene som sist ble sett kjørende en sponset Volkswagen av typen «Voodoo Lounge» i 1995. Til sommeren derimot, med to grill og begge deler på den berømte røde tunga. Kontrakten er undertegnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor besøker vi Arne Vidar og de 100 ansatte i Birkebeinerveien. Pølsemaker'n med 160 millioner i totalomsetning i fjor.

Nå er januardagen grå i det våte yttertøyet. I resepsjonen møter vi en arbeidende søster Vidar. Fra produksjonslokalet hører vi ikke en eneste som gauvler «(I can't get no) Sausagefaction», men kun summingen av maskiner. Farsemaskiner som stapper svin og okse inn i naturlige tarmer fra MidtØsten.

- Men skal det ikke være fullt Stones-trøkk så Bratwürsten tror den er Chilipølse her da, Arne Vidar?

- Tidligere hadde vi kassettspiller i hvert rom, men ettersom bedriften har vokst, stilles det også andre krav.Nå kjører vi musikken over headset, sentralt fra respesjonen.

- Men bare Stones?

- Nei, ikke bare Stones. Men før da jeg jobbet nede i produksjonen, var det bare Stones. Da vi begynte tidlig om morran måtte vi som regel dra dagen i gang med en live-versjon av «Start Me Up».

- Hva er det med Stones, som gjør at du fortsatt gidder å bruke tid og penger på bandet?

- Det var og er hele pakka. Ikke så mye mytene og dopen og alt det derre der, men musikken. Først og fremst musikken, og da spesielt Keith Richards sitt gitarspill. Kombinasjonen mellom rytmeseksjonen og Keith. Det satt også like bra under konserten jeg var på i desember i fjor.

Da tok The Arne Vidars turen over til USA. På studietur.

- Til St.Louis for å se hvordan sponsoren i Statene, telefirmaet Sprint, gjorde jobben. Jeg fikk også med meg en konsert pluss tre timer med øvinga til bandet. Satt fem meter unna scena, var også på bakrommet etterpå, og jeg så hvor proffe de gutta er. Det var stort for en pølsemaker fra Ask, sier Arne Vidar som for sju år siden fylte 40 år og hadde stor fest.

Hvem som dukket opp der? Jo, et lokalt mer eller mindre look-alike-Stones-band, Little Boy Blue & The Blue Boys. For dere som kanskje har en mor som lyder navnet Angie, vil hun kunne fortelle at dette var bandnavnet til to unge fyrer fra Dartford, grevskapet Kent, England; Mick og Keith.

- Og nå skal Leiv Vidar sponse Keith og Mick i Norge, hvordan kom disse grillene inn i hodet ?

- Denne gærne ideen kom over bordet under et lystig lag hjemme på Ask i november. Det var klart at Stones skulle ha lokale sponsorer i hvert land på sin Europa-turné. Jeg hadde ikke tenkt i de baner i det hele tatt, og jeg tente vel egentlig ikke så mye heller, fordi jeg føler meg litt inhabil i forhold til bandet. Men så la jeg det fram for styret her på jobben. Da til og med de, som har rota litt med dårlige band, som The Beatles og sånt, mente dette var bra, skjønte jeg det var riktig. Men først og fremst er det på grunn av bedriften vi er sponsorer. Vi vil at Leiv Vidar skal få noe igjen for de pengene vi satser.

- Men det er vel litt ekstra moro for deg også?

- Jo, det er klart det er det er stas for en som for 15-20 år siden sto og vikla pølser nede i Torggata i Hønefoss, spilte Stones, og så på jentene som kom ut fra Handelsskolen, og ikke i det hele tatt drømte om at Leiv Vidar noengang skulle komme til å være Stones-sponsor.

- Er det du som har kjørt hele løpet med kontakter, avtaler og sånt ?

- Det er Jørgen Roll i det nystarta Dinamo Sponsoring som jobbet fram denne pakken for oss. Det er Dinamo som har utarbeidet den totale avtalen med managementet til Stones i London. I samarbeid med Gunnar Eide AS, mens vårt byrå New Deal tar seg av hele reklamedelen.

- Hvor mye penger må bedriften ut med?

- Det er hemmelig. Sånt skal være hemmelig, men det er ikke så mye som mange kanskje vil tro, sier Arne Vidar som ikke svarer, men småler når vi antyder rundt en million norske kroner.

- Skal du by Keith på en grill eller wiener?

- Veit ikke, er ikke han mest lysten på whiskey'a, sier Arne Vidar, årets sjette Stones-medlem, som sjølsagt skal ha eget VIP-telt utafor Valle.

Om hvorvidt han kommer til kalle teltet for Beggar's Banquet, ja det tror vi så gjerne. For da bedriften ble kåret til årets markedsfører i 1997 sa Arne Vidar til den stramt dresskledde forsamlingen: «Takk til Stones for å ha sparka oss i gang i 30 år»