Detektiv på kokain

LONDON (Dagbladet): Hva er forbindelsen mellom en norsk psykologiprofessor og en norskprodusert bok, skrevet på engelsk, om Sherlock Holmes' intelligens? Sammenhengen er at professor Kjell Raaheim driver Sigma forlag i Bergen og London. I sommer gir han ut «The Intelligence of Sherlock Holmes».

Boka er skrevet av den britiske psykologiprofessoren John Radford, en anerkjent ekspert på intelligenstesting. Han regner med at Holmes lå blant de aller høyeste, det vil si med en IQ på om lag 190.

Jeg møter professor Radford i Sherlock Holmes-butikken i Baker Street. Den ligger like overfor Holmes-museet i nr. 221B. Butikken har sitt eget museum, med blant annet interiøret fra fjernsynsserien som Granada produserte.

De to museene og butikken er skapt fordi det er hundretusener av Sherlock Holmes-fans over hele verden. De valfarter hit og bryr seg ikke om at han bare var en fiktiv skikkelse i sir Arthur Conan Doyles bøker. Fortsatt kommer det 100 brev i uka fra fans. De skriver til Baker Street 221B, som nå er hovedkvarteret for forsikringsselskapet Abbey National, og alle brev besvares.

Professor Radford forklarer den store populariteten med at Sherlock Holmes er blitt en slags helteskikkelse, som Robin Hood. Han løste kriminalgåter og var den første privatdetektiv.

- Du må huske at Conan Doyle var en mislykket lege, men som ble vant til at pasienter kom til private leger. Han mente at man på samme måte burde kunne gå til private detektiver med sine problemer, sier professor Radford.

Mange av brevskriverne tror at Holmes fortsatt eksisterer og ber ham løse problemene deres.

Intelligent

- Hvordan kan du anslå hans intelligens?

- Han har en evne til å resonnere seg fram til fornuftige løsninger. Han ser eller observerer ting som ingen andre ser, og han klarer å sette sammen bevisene og finne løsningen. Han var allsidig, han var musikalsk, og han var en dyktig sportsmann i fekting og boksing.

Radford understreker likheten med Sigmund Feud. De var samtidige, og Freud kjente Doyles bøker. Conan Doyle brukte ofte psykologi for å løse mordgåtene. På samme måte som Freud søkte han løsningen i ting som hadde skjedd tidligere i livet.

- Begge brukte tobakk og kokain som stimulerende midler. Holmes hevder flere ganger at «hjernen min fungerer ikke uten stimulering».

Norsk forlag

Professor Radford har skrevet fagbøker sammen med Kjell Raaheim. Det er derfor naturlig for ham å bruke det norske forlaget Sigma, som ble opprettet i 1980 og siden har gitt ut 150 bøker.

- Boka kommer til årets store Sherlock Holmes-festival i London. I slutten av september blir det avduket en statue av mesterdetektiven i Baker Street, og Holmes-fans fra hele verden er ventet til London, forklarer Kjell Raaheim.

Jeg spør professor Radford om det er noen norske forbindelser med Sherlock Holmes, og han bekrefter at joda, det fins.

- Da Conan Doyle bestemte seg for å slutte å skrive om Sherlock Holmes, sendte han ham i eksil til Tibet. Der brukte han det norskklingende navnet Sigerson (i «The Final Story»). Som kjent måtte han seinere la Holmes dukke opp igjen fordi publikum ønsket flere bøker.

Radford mener det er lov å spekulere på om Sherlock Holmes hadde vært i Norge og derfor kalte seg Sigerson - som trolig skulle vært Sigurdson. Det fins med andre ord fortsatt mysterier igjen, selv om Sherlock Holmes med sin intelligens løste de fleste mens han var på høyden.