Determinisme er sprøyt

- Stråmann i Hjernevask-debatten.

Nok en gang reises stråmannen i «Hjernevask»-debatten. Biologene er «komiske i sin determinisme», skriver Eric Nævdal 17.03. Vel, Nævdal er komisk i sin uvitenhet om gener, biologi og evolusjonspsykologi. Han gir ingen presis definisjon på determinisme, men det virker som han regner et påstått gen for edderkoppskrekk som et godt eksempel. Her blander han dessverre genetiske studier - som studerer gener «for» ting - med evolusjonspsykologi - som forsøker å forså menneskelig adferd med basis i evolusjonsteori. Det er altså ingen som har påstått at det finnes et gen for edderkoppskrekk, men at edderkoppskrekk kanskje har en genetisk komponent, to vidt forskjellige ting.

Men la oss hypotetisk si at noen hadde funnet et gen «for» edderkoppskrekk. Er dette ren og skjær, komisk determinisme? Nei. I den grad biologer snakker om et gen «for» noe, så er det en enkel måte å si at man har funnet en statistisk korrelasjon mellom et gen og en observérbar effekt. Gener endrer sannsynligheter. Hvis du som kvinne har et defekt BRCA1-gen, er det for eksempel større sannsynlighet for at du får brystkreft. Sånn fungerer stort sett alle gener, med noen få unntak. Er dette determinisme, Nævdal? Eller mener du at evolusjonspsykologene benekter disse sammenhengene?

Faktum er at «genetisk determinisme» er en selvmotsigelse. Ingen som vet litt om genetikk kan tro at gener kan determinere menneskelig adferd uavhengig av miljø. Hvorfor gjentas denne intellektuelt uholdbare anklagen gang etter gang?