Anmeldelse: Cecilie Hellestveit, «Ulykkelige Arabia»

Dette angår oss

Rystende, men opplysende Jemen-bok fra Cecilie Hellestveit.

BARN I KRIG: Et lite barn behandles for underernæring på et barnesykehus i hovedstaden Sanaa i Jemen 2. mars i år. Foto: NTB / Mohammed HUWAIS / AFP
BARN I KRIG: Et lite barn behandles for underernæring på et barnesykehus i hovedstaden Sanaa i Jemen 2. mars i år. Foto: NTB / Mohammed HUWAIS / AFP Vis mer
Publisert

«Ulykkelige Arabia, verden etter Jemen»

Cecilie Hellestveit

Sakprosa

Forlag: Spartacus
Utgivelsesår: 2021

«De som lider er sivilbefolkningen, men dem bryr ingen seg om.»
Se alle anmeldelser

Over 100 000 mennesker blitt drept i krigen i Jemen - og da er ikke de over 85 000 barna som har dødd av underernæring, inkludert.

Jemen er landet verden vender ryggen til. Når nye dramatiske tall om den pågående sultkatastrofen offentliggjøres, er landet i nyhetsbildet i noen timer, for så igjen å havne bak glemselens slør. Hvorfor er det slik?

Det er noe av det forskeren og forfatteren Cecilie Hellestveit prøver å forklare i sin nye bok.

Jemen og Khashoggi

Sjiamuslimer mot sunnimuslimer, klaner mot klaner, korrupte eliter mot andre korrupte eliter, terrorister mot hverandre eller mot grupper som står i veien for dem, islamister mot «frafalne», regionale stormakter mot hverandre og mot klaner, bomber mot sivile, sult som våpen, egenrådige prinser, grådige selskaper, maktkåte stormakter, feige politikere og et feigt verdenssamfunn.

SULT SOM VÅPEN: I boka beskriver Cecilie Hellestveit blant annet hvordan sult brukes som våpen. Her er fire år gamle Meshaal Mohammad på fanget til moren sin i en leir for internflyktninger i Hajjah-provinsen i Jemen, fotografert 2. mars i år. Foto: NTB / ESSA AHMED / AFP
SULT SOM VÅPEN: I boka beskriver Cecilie Hellestveit blant annet hvordan sult brukes som våpen. Her er fire år gamle Meshaal Mohammad på fanget til moren sin i en leir for internflyktninger i Hajjah-provinsen i Jemen, fotografert 2. mars i år. Foto: NTB / ESSA AHMED / AFP Vis mer

Slik kan krigen i Jemen oppsummeres i én setning. Hellestveit bretter ut hele den politiske, militære, sosiale og humanitære scenen gjennom bokas 264 informative sider. Jeg kunne tenkt meg at forfatteren var litt tettere på sivilbefolkningens lidelser, men bortsett fra dét, er dette er bok om Jemen-krigen fra A til Å.

Her er også et persongalleri av skurker og skruppelløse ledere, som Donald Trump og Saudi-Arabias reelle hersker, kronprins Mohammed Bin Salman (MBS), mannen som ifølge amerikansk etterretning sto bak drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i Istanbul 2. oktober 2018. Khashoggi var sterkt kritisk til Mohmmed bin Salman og hans invasjon av Jemen.

Fra lykkelig til ulykkelig

Jemen, som en gang ble kalt «Det lykkelige Arabia», har gjennom historien vært preget av alvorlige konflikter, både borgerkrig og invasjonskriger. Forfatteren tar oss med fra landets tidligste tider og fram til februar i år. (Kudos til forlaget for det siste, for dermed er boka fullt oppdatert.) Men hovedvekten legges på de siste sju åra, som ble innledet med en borgerkrig i 2014, og som eskalerte til å bli en av verdens verste katastrofer året etter. Da ble landet invadert av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, sammen med en koalisjon av et dusin «villige» arabiske land, stort sett kjøpt opp ved hjelp av oljepenger.

KRIGEN I JEMEN: Røyk etter et bombeangrep i Sanaa i Jemen, 7. mars i år. Foto: NTB / REUTERS/Khaled Abdullah
KRIGEN I JEMEN: Røyk etter et bombeangrep i Sanaa i Jemen, 7. mars i år. Foto: NTB / REUTERS/Khaled Abdullah Vis mer

«Jemen er ingen spøk», skriver forfatteren innledningsvis. Ingen utenforstående har noen gang fått landets fjellfolk til å underkaste seg. Men dette er heller ikke noen stat i vanlig forstand. Det er klaner og stammer som styrer, landet har én statlig lov og én klanbasert lov som eksisterer side om side. Blir du frikjent i en domstol, kan du bli dømt i en annen og dermed bli skutt – eller i sjeldnere tilfeller halshogd, hengt eller steinet.

Når vi leser denne boka, er det lettere å forstå hvorfor det ikke er mulig å få dømt eller utlevert Farouk Abdulhak, jemenitten som er mistenkt for drapet på Martine Vik Magnussen i London i mars 2008. Avgivelig skal Abdulhaks slektninger ha tilbudt Martines foreldre 50 millioner dollar i blodpenger – slik drapssaker ofte løses i Jemen.

Lovlig blodhevn

Blodhevn og blodpenger er ikke bare vanlig, det er også lovlig. Klanene lever sine egne liv, ofte med våpen i hand. For en vestlig turist var det for noen år siden eksotisk å komme til Jemen, med sine helt spektakulære hus, og ikke minst et samfunn der folk levde som de hadde gjort i århundrer: Menn med buede dolker i beltet som statussymbol, og kvinner med hijab eller nikab som symbol på religion, undertrykkelse eller kultur (stryk det som ikke passer). Da klanene fant ut at de kunne ta turister som gisler for å få løsepenger, forsvant gløden til de mange reiselystne.

Denne boka er, som forfatteren skriver, både en røverhistorie og et skyggeteater. Den viser menneskenes galskap, grådighet, kynisme, råskap og ondskap satt i system, både internt og eksternt. De som lider er sivilbefolkningen, men dem bryr ingen seg om.

Den humanitære krisa i Jemen er verdens største. 80 prosent av befolkningen, det vil si 24 millioner mennesker, har behov for humanitær assistanse. Det inkluderer 12 millioner barn.

I boka forteller Hellestveit om hvordan partene buker sult som våpen, blant annet ved å blokkere eller bombe havner og flyplasser, og ved å bombe annen sivil infrastruktur. Sårt tiltrengte medisiner når som oftest heller ikke fram til bestemmelsesstedet.

Folkelig språk

Ved å favne så bredt har Hellestveit gått ambisiøst ut. Boka er så tettpakket med informasjon at den nok bør leses i bolker. Forfatteren skal ha for at hun stort sett holder seg unna et rent akademisk språk, og i mange sammenhenger bruker mer folkelige uttrykk. Men germanisering og anglifisering bør hun holde seg unna: Det heter ikke «überambisjoner» på norsk, og saker settes ikke «på hold». Coronapandemien gjorde heller ikke sitt «reale» inntog i verden.

Boka er analytisk god, men i siste kapittel beveger forfatteren seg litt langt inn i det spekulative. Uansett er dette ei bok du ikke kommer utenom dersom du ønsker å forstå det som skjer i og utenfor Jemen, det være seg Iran-konflikten, utviklingen i Saudi-Arabia, konkurransen mellom Kina, Russland og USA på Den arabiske halvøy, eller IS og al-Qaidas virksomhet i samme område.

Dette har, som Hellestveit påpeker, stor betydning for oss nordmenn, både når det gjelder vårt forhold til USA, vår militære aktivitet i Midtøsten, vår energipolitikk, vår stemmegivning i Sikkerhetsrådet og Oljefondets investeringer.

Galskapens krig i Jemen vil trolig fortsette i lang tid. Og – som Hellestveit skriver – det er i dette landet kampen om Arabias framtid foregår.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer