Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dette avslører svakheter i klimadebatten

Bak de gode og dårlige nyhetene om Norges totale klimautslipp.

UTÅLMODIGE: Klimabrølet utenfor Stortinget representerer kravet om massive utslippskutt - som ingen regjeringen så langt har klart å sette i verk.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
UTÅLMODIGE: Klimabrølet utenfor Stortinget representerer kravet om massive utslippskutt - som ingen regjeringen så langt har klart å sette i verk. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Meninger

På tampen av uka kom en gledelig nyhet: Norges samlede klimagassutslipp gikk ned i 2018, og er dermed på det laveste nivået siden 1995. Nyheten skurrer kanskje i noens ører. Var det ikke slik at klimagassutslippene våre økte i fjor?

Joda, det kom en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i juni i år som fortalte at utslippene i 2018 hadde økt med 0,4 prosent fra året før. Tallene som slippes nå kommer fra samme sted (SSB), men er mer oppdaterte - og dermed endrer bildet seg. Men ikke totalt.

FEIL: Klimaaktivist Greta Thunberg har et problem. Hun er nødt til å komme seg til klimatoppmøtet i Madrid, etter at det ble flyttet fra Santiago i Chile på grunn av masseprotester. Men hun kan ikke fly. Og hun har dårlig tid. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Utslippsreduksjonen er på 0,9 prosent i forhold til året før, og skyldes i all hovedsak reduksjon i såkalte HFK-gasser, som blant annet brukes i klimaanlegg i biler og bygninger. HFK-gasser har en kraftigere påvirkning enn CO2, og reduksjonen i disse telles dermed høyere. Dette viser oss kompleksiteten i klimaarbeidet, og hvor avgjørende det er at tiltakene rulles ut på bred front.

Samtidig avslører dette svakheter i klimadebatten.

Kritikken mot klimapolitikken til dagens regjering har de siste månedene blitt veldig dominert av poenget om at de samlede utslippene øker i Norge. Når de likevel ikke gjør det, faller kritikken på steingrunn? Nei, men det er det lett å konkludere med, og lett å forsvare seg med for dagens regjering.

Går vi tallene litt nærmere etter i sømmene, ser vi at den siste statistikken heller ikke er lystig lesning.

Utslippene fra veitrafikken økte med 2,8 prosent. Det skyldes i all hovedsak en lavere andel biodrivstoff i drivstoffblandingen i 2018, som følge av kampen mot miljø- og klimaskadelig palmeolje. Likevel illustrerer det at arbeidet med å kutte utslippene fra veiene våre er vanskeligere og tøffere enn de stadige nyhetene om høyere elbil-salg gir inntrykk av. I oktober falt for øvrig andelen av elbiler i nybilsalget.

Det var også økte utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og andre motorredskap med 9,3 prosent, og fra innenriks sjøfart og fiske på 3 prosent. Utslippene falt i industrien og oljesektoren, men det skyldes lavere aktivitet.

Bak de tilsynelatende elendige, og nå gode nyhetene, ligger det altså en rad med faktorer som beveger seg med for lav fart. Utslippende i Norge skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Samtidig må vi opprettholde verdiskaping og tillit mellom sektorer og grupper i samfunnet på veien dit. Det blir en krevende øvelse, som krever et skarpt øye og forståelse for detaljer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media