Anmeldelse: Slipknot - «We Are Not Your Kind»

Dette bandet er i konstant trøbbel

Den slags lager Slipknot god musikk av.

Foto: Roadrunner
Foto: Roadrunner Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: En ting er sikkert, det er som regel lite som går på skinner når Slipknot skal lage nytt album. Før bandet skulle gi seg i kast med det som etter hvert ble «.5: The Gray Chapter», ble bandets bassist og grunnlegger, Paul Gray, funnet død på et hotellrom i Johnston, Iowa.

Kort tid etter at årets «We Are Not Your Kind» var ferdigflikket, gikk en av bandets to perkusjonister til sak mot to av bandets ledere for å ha holdt unna penger. Av den grunn er ikke skikkelsen med nesegrevet å finne bak tønnene på bandets konserter lenger.

Men nå handler jo Slipknots musikk mye om å falle utenfor systemet på ulike vis, sånn sett kan jo litt drama skape nytt kreativ energi i den voksne musikertroppen. «We Are Not Your Kind» er i alle fall en påmeldt plate. Enkelte vil mislike den for sine skamløst kommersielle melodilinjer, mens andre vil hylle den som den mest varierte og inspirerte Slipknot-plata siden «All Hope is Gone».

Her er det nemlig litt av alt, fra fandenivoldske «Iowa»-aktige hat-anthem som «Orphan», til groove-monster a-la «Psychosocial», i form av «Solway Firth» og «Nero Forte». Og til de som synes at «Duality» er det perfekte allsangnummeret, er det bare å ta av seg hatten for «Unsainted».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer