MED HJELP FRA ISRAEL: Under valgmøter i Nord-Irak er det flere ganger blitt viftet med det israelske flagget. Foto: Reuters/NTB/Scanpix
MED HJELP FRA ISRAEL: Under valgmøter i Nord-Irak er det flere ganger blitt viftet med det israelske flagget. Foto: Reuters/NTB/ScanpixVis mer

Folkeavstemning i Kurdistan:

Dette bildet får arabere og iranere til å se rødt

I dag går det kurdisk-styrte Nord-Irak til folkeavstemning for å bli en uavhengig stat. Irak og nabolandene protesterer, Israel støtter kurderne.

Kommentar

BILDET OVER er ganske så unikt. Det er tatt under et valgmøte i Nord-Iraks hovedstad Erbil, der kurdere vifter med både det kurdiske og israelske flagget. Dette skjer altså midt i det arabiske og iranske Midtøsten, der Israel ikke akkurat ligger på toppen av landenes hitliste.

Israel er et av de ytterst få landene i verden som støtter kurdisk uavhengighet i Irak, noe som går helt tilbake til 1960-tallet da den israelske regjeringen innledet et samarbeid med Mustafa Barzani, faren til den nåværende presidenten i Nord-Irak, Massoud Barzani. Israelerne støttet kurderne fordi de som jødene var en minoritet i en ellers fiendtlig araberverden. Gjennom åra har kurderne fått både økonomisk og militær hjelp fra Israel, både før og etter at Nord-Irak ble et regionalt sjølstyrt område i forbindelse med Golf-krigen mot Saddam Hussein i 1990. Mens forholdet før hadde vært omgitt av hemmelighet, ble kanalene nå stadig mer åpne.

I DAG TRENER israelerne kurdiske peshmerga-styrker i Nord-Irak, og det økonomiske samarbeidet blir stadig tettere. En tredel av den kurdiske eksporten fra Nord-Irak som går gjennom den tyrkiske havna i Ceyhan, har Israel som bestemmelsessted. I august 2015 rapporterte den britiske avisa The Financial Times at israelerne de fire siste månedene hadde fått 77 prosent av sitt oljebehov dekket gjennom eksport fra Nord-Irak.

Og det er akkurat olja som utgjør ett av stridspunktene når det gjelder kurdisk uavhengighet fra Bagdad. Sentralmyndighetene der mener kurderne eksporterer olja illegalt, og de frykter også at den kurdiske peshmergaen vil gjøre krav på flere oljeområder rundt byen Kirkuk etter at krigen mot IS i landet nå står foran en avslutning. Bagdad-regjeringen vil ikke ha et splittet Irak, og ønsker heller ikke å ha en israelsk-støttet stat ved sine eventuelt resterende nordgrenser. For ei uke sida vedtok irakisk høyesterett å forby dagens folkeavstemning, et vedtak den kurdiske regionalregjeringen i Erbil har brydd seg lite om.

KURDERNE holder til i Syria, Tyrkia, Irak og Iran og utgjør omtrent 30 millioner mennesker. Deres historie er full av undertrykkelse og overgrep, men de har gjennom århundrene vært splittet i klaner og stammer, med tre forskjellige varianter av det kurdiske språket. Under Det osmanske rikets nedgangstider på slutten av 1800-tallet vokste en kurdisk nasjonalisme fram, og det resulterte i at kurderne gjennom Sèvres-traktaten i 1920, der osmanriket ble delt opp, ble lovt sjølstyre med mulighet for full uavhengighet. Mustafa Kemal som under navnet Atatürk seinere ble det morderne Tyrkias far, klarte under Lausanne-konferansen i 1923 å få de vestlige seiersmaktene fra første verdenskrig til å gå fra løftene de hadde gitt kurderne i Sèvres. Det har kurderne aldri glemt.

UNDER ATATÜRK ble kurderne regnet som tyrkere, og de som satte seg imot den tyrkiske nasjonalismen, ble forfulgt og fengslet. I 1984 gikk den kurdiske PKK-bevegelsen til opprør mot tyrkiske sentralmyndigheter, en blodig konflikt som har ført til mer undertrykkelse og rundt 40 000 drepte. Tyrkias myndigheter har helt siden 1991 støttet Massoud Barzani i Nord-Irak, ikke minst fordi tyrkerne har fått lov til å angripe PKK-baser i landet. Men kurdisk uavhengighet vil ikke president Recep Tayyip Erdogan ha noe av. Derfor har tyrkiske militære nå trappet opp en øvelse nær Tyrkias sørgrense mot Irak, mens myndighetene i Ankara lørdag fornyet mandatet som tillater landets soldater å rykke inn på irakisk og syrisk territorium.

SYRIAS PRESIDENT Bashar Assad ser heller ikke med blide øyne på folkeavstemningen i Irak. Han har problemer med sine egne kurdere som gjennom den PKK-allierte YPG-geriljaen har opprettet et eget sjølstyrt område i det nordøstlige Syria, kalt Rojava. Fredag ble det avholdt lokalvalg i Rojava, og i januar skal innbyggerne i området velge et regionalråd som igjen skal utpeke en føderal regjering. Så langt er det ikke sikkert kurderne i Rojava kommer, for sjøl om de i dag har en skjør allianse med Bashar Assad mot IS, er sjølstyreambisjoner noe den eneveldige herskeren i Damaskus ikke vil ha noe av.

HELLER IKKE IRANERNE, som har en kurdisk befolkning i den nordvestlige delen av landet, ønsker en kurdisk stat i Nord-Irak. Med Sovjetunionens støtte eksisterte en slik stat i Mahabad-regionen i noen måneder i 1946. Mange av kurderne i Iran har fremdeles uavhengighetsaspirasjoner, og det prestedominerte styret i Teheran ønsker som sin naboland ikke en smitteeffekt fra Erbil.

Av de vestlige landene er det bare Frankrike som har støttet dagens folkeavstemning, dog uten å gå inn for uavhengighet. USA har advart sine kurdiske allierte mot denne alenegangen, mens Russland fortsetter investeringene i områdets naturgass-industri. FNs sikkerhetsråd advarer mot at folkeavstemningen «vil destabilisere Irak».

-Dette er Kurdistans 1948, sier kurdere til den israelske avisa The Jerusalem Post, med henvisning til den jødiske statens fødsel. Så får vi se hvordan det går videre.

tc3806c2