KOMMENTARER

Dette ble Kinas annus horribilis

Kinas «indre anliggender» er blitt problemer som verdenssamfunnet ikke lenger kan ignorere, skriver Inger Bentzrud.

STORE PROTESTER: I mer enn seks måneder har demonstrasjoner mot det Beijing-kontrollerte regimet til Carrie Lami Hong Kong pågått. Foto: NTB Scanpix
STORE PROTESTER: I mer enn seks måneder har demonstrasjoner mot det Beijing-kontrollerte regimet til Carrie Lami Hong Kong pågått. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Folkerepublikken Kina feiret sitt 70-årsjubileum i 2019, men året har vist stygge riper i landets anseelse ute i verden. Det kinesiske lederskapet klarer ikke lenger å skjule sin nervøsitet. Trusler mot land som kritiserer kinesisk politikk eller viser skepsis overfor kinesiske investeringer og teknologi, begynner å bli et mønster. For Kinas er 2019 blitt et annus horribilis.

Takket være Kinas hurtige økonomiske vekst har en rekke mindre lands ledere valgt å se høflig en annen vei når Kinas brudd på menneskerettigheter blir et tema. Men i 2019 er Kinas framferd avslørt som så brutal og så påfallende i strid med universelle verdier, at mange land har innsett at det er nødvendig med en ny tilnærming til landet.

70 ÅR: Det spares ikke på kruttet når det kommunistiske partiet i Kina markere sitt jubileum 1. oktober. Video: CNN Vis mer

Først og fremst er det avsløringene av Kinas politikk overfor uigurene i Xinjiang-regionen nordvest i Kina, som har fått verdenssamfunnet til å reagere med vantro og fordømmelse. Betegnelser som «kulturelt folkemord» sitter løst når det dokumenteres at mer enn en million innbyggere er internert i konsentrasjonsleirer utelukkende på grunn av deres religion og etnisitet.

Men også situasjonen i Hongkong har bidratt til å svekke Kinas anseelse. I mer enn seks måneder har demonstrasjoner mot det Beijing-kontrollerte regimet til Carrie Lam pågått. De ble utløst i protest mot et lovforslag som åpnet for å utlevere Hongkong-borgere til rettsforfølgelse i Folkerepublikken. Mer enn en million marsjerte i gatene i demonstrasjoner som først var fredelige, men som eskalerte til voldelige opptøyer som ble møtt med omfattende brutalitet. Carrie Lam måtte trekke lovforslaget, men hun gikk på et drepende nederlag ved lokalvalget i november, der demokratiforkjemperne vant kontroll over alle valgdistriktene. I desember dro Carrie Lam til Beijing og fikk fornyet velsignelse av president Xi Jinping. Alt er som før. De unge i Hongkong har mistet troen på framtida.

I USA har Kongressen vedtatt nye lover som fordømmer Kinas framferd både i Hongkong og i Xinjiang. Da EUs nye utenrikspolitiske talsmann Josep Borell møtte Kinas utenriksminister Wang Yi i Madrid i midten av desember, tok Borell opp situasjonen i både Hongkong og i Xinjiang, til Kinas uttalte forargelse over «innblanding i indre anliggender».

Den kinesiske sårbarheten gir seg utslag i økt aggressivitet overfor kritikerne. Noen steder også i dårlig skjulte trusler om økonomiske represalier. Det gjelder også land som har ytret skepsis mot å inngå avtaler med det kinesiske teleselskapet Huawei. Nylig kom Kinas ambassadør til Tyskland med advarsler om at det kunne få alvorlige konsekvenser for den tyske bilindustrien dersom tyskerne vraker Huawei som leverandør til utbyggingen av landets nye 5G-mobilnett. Danske aviser har avslørt at liknende trusler er kommet mot Færøyene.

Kina skal også har truet med å nekte Østerrike en ny ambassadetomt i Beijing dersom landet underskrev et FN-dokument med kritikk av interneringsleirene for uigurer i Xinjiang. 23 vestlige land signerte dette dokumentet i oktober, deriblant Norge. Her ber FN om adgang til å inspisere leirene. Ifølge kineserne finnes det ingen slike leirer; det dreier seg om skoler for voksenopplæring.

Men det er ikke lenger mulig for de kinesiske makthaverne å bortforklare det mange rettmessig omtaler som «masseinterning» og «konsentrasjonsleirer». I november publiserte vestlige aviser to sett med lekkede interne dokumenter med direktiver fra det kinesiske kommunistpartiet. Det første inneholdt detaljerte ordre om å begynne å innbringe alle uigurer som viste «symptomer» på religiøs radikalisering eller regjeringsfiendtlig atferd. Dokumentene inneholdt flere taler av Xi Jinping som knytter ham direkte til masseinterneringen.

Et nytt sett med lekkede interne dokumenter fra en annen kilde dukket opp ei snau uke seinere. Her fantes det konkrete instrukser om gradering av de innsatte etter reformvilje og ideologisk riktig oppførsel. Bruk av kontinuerlig overvåking, indoktrinering og tvang etterlater ingen tvil om leirenes beskaffenhet. Slik massiv tvangsinternering av millioner av mennesker på religiøst grunnlag har verden ikke sett siden annen verdenskrig.

De lekkede dokumentenes autentisitet er bekreftet. Framfor å erklære dem som falske, har kinesiske myndigheter avholdt pressekonferanser der det vises til at «omskoleringen» i mange tilfeller har vært vellykket og at «studentene» nå har fått fast arbeid. Kilder har avslørt at det dreier seg om tvangsarbeid i tekstilfabrikker under halvmilitær ledelse.

Året avsluttes med løfter om en handelsavtale mellom USA og Kina. Det er et plaster på såret, men et som raskt kan rives av, kjenner vi Donald Trump rett.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer