Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Eirik Jensen-saken

Dette ble rotete, Jensen

Burde hørt på dommeren.

LUKKET: Lagmannsretten har besluttet at deler av Eirik Jensens forklaring vil gå for lukkede dører. REPORTER: Trym Mogen. VIDEO: Marie Røssland / Dagbladet TV Vis mer
Kommentar

Det ble litt mye litt fort, da Eirik Jensen fortsatte sin frie forklaring fredag morgen. Han fortsatte i samme stil som i den første delen torsdag, med harde angrep på påtalemyndighetens bevisførsel. Å løfte fram utvalgte tema var en god idé.

Men mot slutten av dagen torsdag spurte rettens administrator Halvard Leirvik om ikke Eirik Jensen snart hadde tenkt seg over i en mer vanlig, kronologisk forklaring. Jensen burde lyttet til ham.

Det som virket offensivt torsdag, ble rotete fredag morgen. Jensen vil få fram hvordan han mener bevisene er tolket feil, men de harde angrepene på momenter som ennå ikke er nevnt i denne rettsrunden, er sannsynligvis best egnet til å forvirre dommerbordet og alle andre som ikke har fulgt denne saken like nøye hele veien.

Tanken var god: Etterforskningsmaterialet og detaljnivået i denne saken er utrolig omfattende, og det som er viktigst for Jensen å få fram, bør han si først. Men da ekspolitimannen argumenterte mot påstander som ikke er lagt fram i retten ennå, og snakket lenge om personer som de nye dommerne ikke vet hvem er, hadde de ikke forutsetninger til å forstå hva han snakket om.

Da Jensen etter hvert gikk over til sin mer personlige historie, gikk tempoet ned, og dommerne så ut til å lytte på en annen måte. Sammenliknet med i tidligere rettsrunder gikk Jensen gjennom livshistorien sin med harelabb. Oppveksten på Nesodden, kortversjonen av karrieren og en gjennomgang av seriemonogamiet på hjemmebane har tidligere tatt dager, men nå til sammen cirka ti minutter.

Jensen la vekt på pengene han har tjent på si, som yrkesdykker og kremmer, og på at han har fått ulike forskudd på arv fra foreldrene opp gjennom åra.

Jensen innrømmet feil og tok selvkritikk på at forholdet mellom ham og informanten Gjermund Cappelen var blitt mer personlig enn det burde ha blitt. Men han understreket gjentatte ganger at han mener regelboka slik den er nå, står i veien for effektiv informasjonsinnhenting.

Jensen viste også til det hemmelige nasjonale prosjektet han jobbet med, og sa at han gjentatte ganger hadde fått tillatelse fra høyeste hold i politiet til å tøye reglene for informantbehandling. Som kjent får verken forsvarerne eller dommerne vite hva prosjektet handlet om. Spesialenheten har imidlertid bekreftet at det eksisterer, og at Jensen etter at han ble arrestert fikk utbetalt en halv million kroner i honorar for det.

Dette prosjektet er en av mange momenter som offentligheten ikke får innsyn i. Fredag morgen kom også rettens kjennelse om at deler av Jensens forklaring vil gå for lukket rett, uten at verken publikum eller pressens representanter får være til stede. Det er fordi vesentlige opplysninger i saken anses å være til fare for liv og helse hvis de blir kjent. Særlig gjelder dette påstander om informantvirksomhet og andre kriminelle, som kan tenkes å ønske hevn. Det er vektige argumenter for hemmelighold.

For opplysningen av saken er det likevel et stort problem. Dette er den mest alvorlige korrupsjonsanklagen mot noen norsk tjenestemann noen gang, egnet til å svekke selve tilliten til norsk politi. Det er av avgjørende betydning at denne saken opplyses så godt som mulig, slik at dommen kan stå seg for ettertida. Om forholdet mellom Jensen og Cappelen har vært et verdifullt kildeforhold eller først og fremst et kriminelt samarbeid, er selve kjernen i forståelsen av denne saken.

Som journalist sitter jeg derfor igjen med en liknende frustrasjon som Jensen ga uttrykk for i sin kritikk av etterforskningen: Mye av dette burde vi kunne ettergå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media