Filmanmeldelse: «Operation Fortune: Ruse de guerre»

Dette ble tamt!

Regissør Guy Ritchies siste film burde fått navnet «Operasjon Fiasko».

SI NEI: Det er mulig regissør Guy Ritchie har mistet innsikten til å si «Nei!» til filmer han ikke burde lage, mener anmelder om denne. Foto: SF Studios
SI NEI: Det er mulig regissør Guy Ritchie har mistet innsikten til å si «Nei!» til filmer han ikke burde lage, mener anmelder om denne. Foto: SF Studios Vis mer
Publisert

FILM: På begynnelsen av 2000-tallet beviste Guy Ritchie at det var mulig for britiske regissører å hamle opp med actionfilmer fra Hollywood. Ritchie brukte ikke store effekter, men klarte likevel å holde action-sekvensene heseblesende, godt hjulpet av solide manus som var mer originale enn det storebror pleide å levere. Det var også han som ga mange av dagens superstjerner en sjanse, stjerner man ikke visste var britiske før de svarte for seg i et TV-intervju.

«Operation Fortune: Ruse de guerre»

Actionkomedie

Regi: Guy Ritchie
Skuespillere: Jason Statham, Aubrey Plaza, Hugh Grant, Josh Hartnett, Cary Elwes, Bugzy Malone
Premieredato: 6. januar 2023
Aldersgrense: 15 år

«Stjerneregissør Guy Ritchie har mistet det.»
Se alle anmeldelser

De siste åra har likevel kvaliteten på Ritchies historier havnet milevis unna kultfilmene «Snatch» og «Lock, Stock and Two Smoking Barrels», som gjorde ham kjent. Nå er han ute med en ny storfilm, og ringreven har gått helt tom for ideer. Et altfor tynt manus med flust av klisjeer gjør «Operation Fortune: Ruse de guerre» til nok en film om en gjeng som redder verden fra å bryte sammen. Mer amerikansk går det ikke an å bli.

Medisineres med dyr vin

Ritchie har fått Jason Statham, sin mest trofaste skuespiller, til å spille hovedrollen. Statham er Orson Fortune, en britisk superagent med luksusvaner som bare de aller rikeste av oss har råd til. Han må «medisineres» med dyr vin for å slippe unna traumene, «rehabiliteres» på Maldivene etter hvert oppdrag, og fraktes i privatjet fordi han visstnok er redd for å kjøre bil. Orson koster etterretningstjenesten en formue, men han er også deres beste mann til å holde britene trygge.

Et forskningsprosjekt, bare kalt «Verktøyet», blir stjålet fra et strengt bevoktet laboratorium. Ingen vet hva dette «Verktøyet» gjør, eller hvem som har tatt det, men når verdensfreden føles truet, må en motvillig Orson tilbakekalles fra den såkalte rehabiliteringen sin. Med på laget har han IT-teknikeren Sarah (Aubrey Plaza), soldaten J.J. (Bugzy Mallone) og Nathan (Cary Elvwes) som leder selve operasjonen.

Sporene leder ensemblet til den eksentriske våpenhandleren Greg Simmonds (Hugh Grant). Simmonds er en stor beundrer av filmstjernen Danny Francesco spilt av Josh Hartnett, og ingenting hadde vært bedre enn å få ham som venn. Orson og co presser derfor Francesco til å spille sin største rolle noensinne; å være en menneskelig trojansk hest slik at agentene kan komme seg tettere på Simmonds for å finne «Verktøyet».

Én overraskelse

Ritchie var lenge flink til å følge en dramaturgi med overraskelser på lur, gjerne ledet av originale karakterer. I «Operation Fortune: Ruse de guerre» er det få overraskelser, ingen minneverdige karakterer og en historie full av sjanger-klisjeer. Klippingen fram og tilbake i tid, har alltid vært Ritchies varemerke, og de få gangene man ser det her, føles det fullstendig unødvendig. Det eneste som er overraskende, er utrolig nok mangelen på lettkledde damer. Med det hadde klisje-lista fått full pott.

Jason Statham spiller slik han alltid har gjort; med iskalde «onelinere» så han framstår parodisk uskadelig. Hugh Grant er vel den eneste karakteren som tilfører filmen ekte pratehumor, men bromansen mellom ham og Hartnett stikker ikke så dypt at man blir særlig glad i ham heller. Ellers er resten av rollegalleriet i overkant karikert, og det blir litt for lett å skille mellom de slemme og de snille.

Hmmm....

Actionregien er heldigvis bedre enn det resterende innholdet i filmen. Stathams steinansikt fungerer godt med hardtslående knyttnever, og sammen med gjengen raser han av gårde i rene «Fast and Furious»-tempo.

Likevel - det spørs om man orker å se en film det allerede finnes mange av på Netflix. For selv Guy Ritchie-fans vil føle seg snytt, og det er lov å føle at regissøren muligens var en «two hit wonder». Eller man kan be om at han låser seg inne på et rom, og ikke får komme ut før han har klart å klekke ut en skikkelig historie. For dette var tamt!

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer