- Dette blir bare seksere

Dagbladet.no har sett siste del av «Ringenes Herre». «Atter en konge» er en fullkommen slutt på en perfekt trilogi.

(STORSALEN I COLLOSEUM): Til og med sikkerhetsopplegget var mer vellykket enn i fjor. I Oslos beste kinosal fikk 600 spente journalister, kinoansatte og videoforhandlere se avslutningen av Ringenes Herre i dag.

Geniale kampscener

Og heldigvis, få kommer til å bli skuffet. Filmen starter med en fisketur. Deagol trer marken på fiskekroken, får fisk, faller uti og finner ringen. Men den vil Gollum ha, og det blir slåsskamp. Dermed får vi et oppklarende tilbakeblikk på opptakten til Gollums sørgelige liv, ensom, utstøtt og forhekset av ringens grusomme makt.

At kampscenene er større og bedre enn sist kan vel knapt sies å være en overraskelse. At Aragorn får hjelp fra de nærmest flyvende døde er et mer vellykket grep enn fjorårets snakkende tre. Gollum er fortsatt like vellykket 3D-animert, og det fungerer til og med i scenene der han slåss mot Sam.

Frodo, som er stadig mer svekket av ringens makt denne gangen, sliter seg gjennom historien mer og mer utmattet, for veien til Mordor byr på hard motstand også denne gangen. Det er kanskje derfor han lar seg lure av Gollum og svikter Sam, som er filmens store helt. Hobbitene gjør det generalt bra i 2003, for Munti og Pippin viser seg å være svært hjelpsomme i kamp selv om de er små og ingen tror på nytten de kan ha. I «Atter en konge» har det endelig lykkes Jackson å få dem til å se bare 1.40 ut.

Galadriel blinker vakrere enn noen gang i sine to raske, men hjelpsomme innhopp i filmen. Arwen Aftenstjerne like så, som fjernhjelper Aragorn, som er helt konge i denne filmen, selvfølgelig. Og selv om Ringenes Herre ikke er jentenes oppvisningfilm, får Eowyn mer plass og gjør en fascinerende rolle.

Eowyn (Miranda Otto) gjør en av filmens aller skumleste og beste kampscener i slåsskampen mot 250 000 orker ved Minas Tirith. Her møter Eowyn Nazgulenes hersker som truer kong Theoden, hennes onkel. Og jenta kan svinge sverdet like godt som Uma Thurman.

Og til tross for at 250 000 orker, eklere og mer vanskapet enn sist, skal drepes, blir det både plass til kjærlighet, kyssing og en hel masse sentimentale gjenforeninger og tårevåte farvel. Gandalf er en episode verdt for seg selv. Trollmannen har tatt jobben på gressrota i avslutningen av Ringenes Herre. På monsterfronten kan vi melde om mange spennende, nye skapninger, for eksempel en dødelig kjempeedderkopp. Og nå settes monsterelefantene Oliphantene inn i kamp.

Slutten skal vi jo ikke røpe, men den er lang. Vi får et hyggelig gjensyn med fargerike Hobbitun, og Bilbo Lommelun lever fortsatt. Noen vil nok synes det blir vel mye preik på slutten, men mange må nok ta fram lommetørkleet her.

- Bare seksere

Og det var ikke bare vi som var fornøyd. Bak oss i kinosalen satt skuespiller Kåre Conradi med smil om munn. Han har sett alle filmene i trilogien, men vil ikke dele ut terningkast.

- Nei, det vil jeg ikke. Men dette var en verdig avslutning, sier Kåre Conradi på vei ut etter tre timer og 20 minutter i Midgard. Conradi har ikke lest boka, og tror kanskje det var en fordel i kinomørket i dag. For ham ble ikke filmen forutsigbar.

- Det tror jeg var viktig i denne sammenhengen, sier Conradi, som slipper å anmelde filmen mer enn det.

Det må derimot «Absolutt Underholdnings» Brita Møystad Engseth. En oppglødd filmelsker klarte ikke å holde tårene tilbake i dag.

- Nei, når Sam løftet opp og bar Frodo der, så ble det bare helt...Jeg gråt masse. Møystad Engseth er sikker på at alle anmelderne kommer til å ende på seksertallet.

- Jeg var litt bekymret i begynnelsen.

- Det tok tid før det kom i gang. Men så løsnet det! Peter Jackson lager ting jeg aldri har sett før, flotte bilder og sekvenser. Å sette dette sammen, hvordan er det mulig?

Møystad Engseth deler allerede ut Oscar, og mener bestemt at Ian McKellen som spiller Gandalf i hvert fall fortjener en gullbelagt en. Og statuetten for beste regi, jepp, den er på en måte allerede klar:

- Dette må bli Oscar, i hvert fall for beste regi.

Utrolige kampscener

Dagbladets filmanmelder Eirik Alver beskriver filmen som spektakulær, som forventet. Og Alver innrømmer at også han ble rørt:

- Jeg snufset, og det gjorde jammen godt voksne mannfolk rundt meg også. Jeg kjedet meg ikke et øyeblikk, og da må de ha gjort noe riktig.

Han fremholder slåssescenenen som noe vi kan glede oss til:

- Bedre enn sist. Det som vi med sikkerhet kan si er at vi aldri har sett slike slagscener som dette på film tidligere, lover Alver.

Han er enig i at slutten på «Atter en konge» kan framstå som langdryg for noen. Men Alver framholder at det trengs tid når ni timer med film som skal avsluttes.

- Dette er en filmmaraton, utrolig gjort. Storslått og mektig! Jackson klarer å få til en flott balanse mellom historie og teknikk, avslutter Alver.

Også VGs anmelder Jon Selås er fornøyd, akkurat som han trodde han kom til å bli.

- Ja, jeg er absolutt veldig fornøyd, sier Selås.

  • I fjor fikk To tårn en femmer av Dagbladets anmelder. Det samme gjorde Ringens Brorskap året før.

    Du kan lese anmeldelsen av «Atter en konge» i Dagbladet i morgen.

YTTERST MODIG:</B> Legolas og soldatene fra Rohan ser ut til å ha liten sjanse mot orkehæren som teller 250 000. Men Legolas gjør litt av en oppvisning med buen, og surfer blant annet elegant på Oliphant-snabler i en av kampscenene.
ALVEVAKKER</B>: Arwen Aftenstjerne i Liv Tylers skikkelse tar ikke opp lerettet i alt for mange minutter i denne filmen. Men når hun først kommer, kommer hun godt.
<B>I EDDERKOPPENS HULE:</B> Frodo møter utfordringer i form av klissete spindelvev i Atter en konge. Filmen byr på en rekke ny, dataanimerte skapninger og uhyrer.
<B>HELT KONGE: Aragorn er i tillegg til Gandalf filmens ubestridte sjef.
GIMLI:</B> Dvergen som går i kamp for ikke å bli latterliggjort av alvene sørger for humor og tørrvittighetene.
HELTEN SAM:</B> Frodo sliter som besatt mot ringen i Atter en konge. Han hadde ikke kommet langt uten hjelp fra Sam.