Dette bør du vite om kvinnene i IS-kalifatet

Kvinnene i IS var først og fremst hjemmeværende koner og barneprodusenter. Men noen hadde også en rolle i politiet, i etterretningen og i det militære.

SVART FRAMTID: Mange av IS-kvinnene som er internert i al-Hol-leiren i Nordøst-Syria ønsker å reise tilbake til sine hjemland, men få har foreløpig fått muligheten. Foto: Fadel Senna/AFP/NTB Scanpix
SVART FRAMTID: Mange av IS-kvinnene som er internert i al-Hol-leiren i Nordøst-Syria ønsker å reise tilbake til sine hjemland, men få har foreløpig fått muligheten. Foto: Fadel Senna/AFP/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Dette kommer fram i en artikkel i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift, skrevet av terrorforskeren Brynjar Lia. Lia har tatt for seg den siste tidas forskning om de utenlandske kvinnene som dro til det tidligere IS-kalifatet i Syria og Irak.

Sjøl om det av naturlige grunner har vært få muligheter til å drive omfattende forskning rundt disse kvinnene, er flere viktige studier offentliggjort. Flere vil trolig komme når en del av dem vender tilbake til sine hjemland. Debatten om hvorvidt de rundt ti som har norsk statsborgerskap skal få vende hjem med barna sine, pågår i disse dager for fullt.

Trolig deltok om lag 40 000 fremmedkrigere i kampen for det islamske kalifatet. Av disse var drøye ti prosent kvinner. Ett tusen var kvinner fra Europa. Hvorfor forlot de så familie og venner for å slutte seg til en av verdens verste terrororganisasjoner?

En del har fortalt at mennene deres dro av økonomiske grunner og at de bare fulgte med som ektefeller. Det er den apologetiske begrunnelsen. Andre gjør det helt klart at de dro av ideologiske og religiøse årsaker. Opprør, ikke minst mot foreldre, var en del av motivasjonen for noen.

Forskningen viser at det på langt nært bare var naive kvinner som dro. Mange var ideologisk overbevist, ikke minst gjennom indoktrinering.

Etter 2014 ble det islamistiske kalifatet etter hvert en statsliknende organisasjon, og mange kvinner ønsket å delta i det propagandistene kalte «prosjektet for å gjenreise muslimenes ære etter århundrers undertrykkelse fra den kristne verdens side».

IS-ledelsen utviklet etter hvert en svært omfattende medieorganisasjon, og propagandaen deres fikk stort gjennomslag i sosiale medier. Der ble det gjort klart at det også var en plikt for kvinner å delta i jihad. Kalifatet ble framstilt som familievennlig med videosnutter som viste lekende barn, barn som spiste is og barn som var på tivoli. Et gjennomgående trekk var å vise barske menn i militæruniform – for å tiltrekke seg giftelystne kvinner. Solidaritet, eventyrlyst og ønske om sjølrealisering var også blant motivene.

For IS var kvinnenes rolle først og fremst å være hjemmeværende koner som produserte mange barn som raskt kunne læres opp til å bli nye hellige krigere. Men noen utførte også arbeid i institusjoner og byråkrati, ikke minst på grunn av kjønnssegregeringen. Kvinner spilte også en rolle i den religiøse opplæringen, i propagandaen og ikke minst ved å gi råd til andre kvinner som ønsket å emigrere til kalifatet.

Det kanskje mest overraskende er at et mindretall også var tilknyttet politi, etterretningsvesen og de militære, med en egen kvinnelig politiavdeling som blant annet sto for avstraffelse av «vantro» medsøstre. Noen ble også brukt som spioner og sjølmordsbombere. En avdeling var involvert i spesialoperasjoner utenfor kalifatets grenser.

Vi venter spent på neste kapittel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.