Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Dette bør Erna levere i dag

En tredelt krisepakke: helikopterpenger, grønne penger og lærepenger.

KREVENDE: I dag fremstår det nesten absurd å skulle legge frem en krisepakke når landet står helt stille. Men den bør likevel tilstrebe å møte tre behov.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
KREVENDE: I dag fremstår det nesten absurd å skulle legge frem en krisepakke når landet står helt stille. Men den bør likevel tilstrebe å møte tre behov. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det er krise nå. Coronakrise er mye mer enn en helsekrise, den er også en krise for norsk økonomi. Regjeringen har lovet en krisepakke i flere deler. Det er bra. Norge klarte seg gjennom finanskrisen i 2008 betydelig bedre enn de fleste andre land. Gjennom oljeprisfallet i 2016 også. En viktig grunn til det var nettopp politiske krisepakker, eller motkonjunkturpolitikk, og sikkerhetsnett. Vi har penger på bok vi kan stimulere økonomien med, og om noen mister jobben, mister de ikke alt. I land uten sikkerhetsnett og velferdsstat rammer kriser mye hardere.

I dag fremstår det nesten absurd å skulle legge frem en krisepakke når landet står helt stille. Men den bør likevel tilstrebe å møte tre behov: minst mulig svekking av etterspørsel, øke tempoet i klimavennlig omstilling og investere i ny kompetanse i utsatte bransjer.

Det første behovet forutsetter god fordeling. Altfor ofte har krisepakker gitt mest hjelp til dem som har mest fra før og som uansett sparer mye av det de tjener. Så langt har regjeringen signalisert at de vil åpne for utsettelse av formuesskatten som strakstiltak. Dette var en mulighet som nesten ingen bedriftseiere benyttet seg av sist vi forsøkte under oljekrisen, men nå skal vi altså prøve igjen. Ordningen retter seg mot landets rikeste, framfor mot næringslivet i det brede eller folk flest. Nå avlyses arrangementer, konserter og reiser. Frisørsalonger og treningssentre stenges. Det betyr at mange arbeidstakere risikerer å bli permittert. Har de ikke fast jobb men ringevakter er det enda verre, da står de uten noen inntekt som helst. Det samme gjelder for selvstendig næringsdrivende uten sikkerhetsnett. Deres kjøpekraft blir borte og det vil vi andre merke også. De som betyr mest for økonomien er jo faktisk de som tjener minst fra før. Det er deres forbruk av varer og tjenester som faller fortest dersom inntekten blir lavere, og dermed rammes etterspørselen og hele aktivitetsnivået.

HAMSTRER: Flere butikkhyller har gått tomme for blant annet dopapir den siste tiden, selv om myndighetene forteller at det ikke er grunn til å hamstre. Vis mer

Det er bra å avlaste arbeidsgiver ved permittering, slik regjeringen nå signaliserer. Men det bør også vurderes om dagpengebeløpet som ikke kompenserer for hele lønna kan økes for å redusere inntektsbortfallet til dem som rammes. Vi kommer også til å trenge målrettede tiltak for å unngå konkurser i særlig utsatte bransjer, som for eksempel reiseliv. Det kan bli dyrt, men det blir fort dyrere å la være hvis både sysselsetting og etterspørsel faller fordi folk står uten jobb.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Kanskje må mer ukjente verktøy også frem. I pengepolitikken er neppe lavere renter det som hjelper flest nå. En annen mulighet kan være helikopterpenger. Det var Milton Friedman som først lanserte begrepet, som kort fortalt innebærer at sentralbanken gir penger til folk flest. Det betyr ikke et fysisk helikopter som slipper penger utover landet, men det er nesten like enkelt: en kontantoverføring til alle, likt for alle.

GARDERMOEN: Flere ansatte på Gardermoen skal ut i jobb-permisjon på uvisst tid. Reporter: Øystein Andersen Video: Lars Eivind Bones Vis mer

For det andre bør krisepenger også bidra til å gjøre norsk næringsliv og økonomi rustet for framtida. Korona er jo ikke vår eneste utfordring, selv om den er vår viktigste på kort sikt. Det betyr at i all uroen har vi også en mulighet til å få fart på nødvendig omstilling gjennom investeringer i framtidsrettet næringsutvikling. Vi bør bruke denne situasjonen til å gjøre det vi uansett burde gjort for lenge siden: å sette fart på langsiktige grønne industriinvesteringer. En av de store utfordringene i norsk økonomi er at petroleumsindustrien, som er en svært lønnsom næring, trekker kapital og mennesker til seg med et lønnsnivå og en avkastning få andre kan konkurrere med. På samme tid trengs denne kapitalen og kompetansen til å utvikle havvind, CCS, og ny og bedre sjømatindustri. En krisepakke bør gi insentiver for slik kapital- og kompetanseoverføring.

Det går også an å knytte grønne krav til krisepenger til enkeltnæringer. Regjeringen sier de vil vurdere å stimulere flybransjen, selv om Jan Tore Sanner uttaler til Dagens Næringsliv at han ser det er noen utfordringer med å få folk til å reise mer med fly. Det kan trygt slås fast. Flytrafikken er blant våre store utslippskilder, i tillegg til å innebære smittefare. Det fremstår som en svært dårlig idé akkurat nå.

For det tredje bør en krisepakke inneholde lærepenger. Allerede før coronaviruset slo det norske samfunnet ut, var det tydelig at årets lønnsoppgjør må handle om et større kompetanseløft i norsk arbeidsliv der også myndighetene må være med.

REDDET: Helseminister Bent Høie var på vakt, da Erna Solberg holdt på å håndhilse med direktør i FHI, Camilla Stoltenberg. Reporter: Christian Wehus. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Digitalisering og klimapolitikk snur opp ned på flere næringer, blant dem varehandelen. Vi vet at de som får minst faglig påfyll er de som har minst lønn og kortest utdanning fra før. I et nytt notat har Tankesmien Agenda tatt til orde for en kompetansereform i et spleiselag mellom arbeidslivets parter og myndighetene. For eksempel kan myndighetene doble det beløpet partene sammen legger på bordet for de laveste inntektsgruppene, og supplere med halvparten av det partene selv mobiliserer blant de høytlønte.

Varehandelen er blant bransjene som bør prioriteres i et slikt løft. Beregninger tyder på at 30 000 arbeidsplasser kan forsvinne i bransjen de neste ti årene som følge av bruk av ny teknologi. Bransjen kan også bli blant dem som rammes hardest av nedstengingen av det norske samfunnet. For å sikre både kortsiktig og langsiktig trygghet for de 375 000 som jobber der og alle de handler hos selv, bør et skikkelig kompetanseløft være en viktig del av regjeringens krisepakke.

Koronakrisen er alvorlig. Forhåpentlig er den ikke langvarig. En risiko ved akutte kriser er at vi glemmer de store oppgavene foran oss – de som kan forebygge nye kriser og problemer. For det er det jo heller ikke sånn at alt var bare bra før corona kom. Det trengs akutte tiltak for å hindre økonomisk nedsmelting, men vi bør bruke de kortsiktige pengene også til å gi oss langsiktig omstilling. Noe annet vil være en tapt mulighet.

Hele Norges coronakart