PYNT? Michael Tetzschner mener en rekke av de foreslåtte grunnlovsforslagene var pynteformuleringer som ville utvanne Grunnloven, skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank Karlsen
 

Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
PYNT? Michael Tetzschner mener en rekke av de foreslåtte grunnlovsforslagene var pynteformuleringer som ville utvanne Grunnloven, skriver artikkelforfatterne. Foto: Frank Karlsen Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Dette bør ikke være kontroversielt

I ytterste konsekvens: I dårlige tider skal borgerne fortsatt ha mulighet til å gå på skole eller å komme til legen.

Meninger

Høyre vant valget ved å kjempe for en velferdsstat med enkeltmennesket i sentrum og regjeringen profilerer seg som menneskerettighetsvennlige. Samtidig uttaler det samme partiets Michael Tetzschner seg skeptisk til å grunnlovsfeste sentrale rettigheter. Det vil være inkonsistent om Høyres stortingsgruppe lytter til ham.

Før 17. Mai skal et nytt kapittel i Grunnloven skrives inn, om menneskerettigheter. I disse dager diskuterer partiene i gruppene sine: Hvilke rettigheter kommer med?

Høyres Michael Tetzschner, som er nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen og Høyres talsperson i grunnlovsarbeidet, har uttalt seg skeptisk til å grunnlovsfeste de økonomisk, sosiale og kulturelle rettighetene (ØSK-rettighetene). Han mener at disse rettighetene passer bedre til å reguleres gjennom vanlig lovgivning. Tetzschner har også retorisk uttalt at det går inflasjon i begrepet menneskerettigheter og at den forestående grunnlovsrevisjonen bærer preg av dette.

På lanseringsseminaret til Årbok om menneskerettigheter 26. mars, uttalte han at en rekke av de foreslåtte grunnlovsforslagene var pynteformuleringer som ville utvanne Grunnloven.

ØSK-rettighetene er internasjonalt anerkjente minstekrav. I det foreliggende grunnlovsforslaget, er seks ØSK-rettigheter foreslått, hvorav tre av dem allerede står i Grunnloven. De tre som er igjen burde ikke være særlig kontroversielle: Retten til grunnleggende helsehjelp og tilstrekkelig levestandard, retten til utdannelse og retten til egen kultur. Altså rettigheter de fleste nok vil se på som forutsetninger for et godt og rettferdig samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnlovfesting av rettigheter handler om å fortelle noe om hvordan samfunnet skal prioritere, i ytterste konsekvens: I dårlige tider skal borgerne fortsatt ha mulighet til å gå på skole eller å komme til legen.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Å si, som Tetzschner har gjort, at de sivile og politiske rettighetene er viktigere enn retten til helsehjelp, kultur og skolegang, virker i dette perspektivet som dårlig høyrepolitikk. Skal det samme partiet som kjemper for at Norge får dyktigere elever og at pasienter får bedre rettigheter i helsevesenet, stemme mot å sikre disse rettighetene for fremtiden?

En vanlig innvending mot å grunnlovsfeste ØSK-rettigheter, er at de er dyre å gjennomføre. Men en rettferdig rettergang koster også penger. Frihet fra tortur og nedverdigende behandling betyr at staten må finansiere politi og fengselsvesen. Det ville være billigere å skyte sine kriminelle uten lov og dom, enn å dømme dem i en rettssal for så å fengsle dem.

Vi mener at politikerne har et ansvar for å vise bredden av det menneskerettighetsvernet vi uansett er bundet av gjennom internasjonale konvensjoner, og anerkjenne de økonomisk, sosiale og kulturelle rettighetenes jevnbyrdighet med de sivile og politiske rettighetene.

Det ville være synd dersom det brede, humanistiske Høyre, som kjemper for enkeltmenneskets rettigheter, skulle fjerne seg fra dette balanserte forslaget, utarbeidet av et utvalg som har fått sitt navn etter den respekterte og savnede høyremannen Inge Lønning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook