HEI, PAPPA! Fikk du meldingen min? Er gutter som faller utenfor skolesystemet tapere? spør artikkelforfatteren sin far. Og får svar. Foto: Privat
HEI, PAPPA! Fikk du meldingen min? Er gutter som faller utenfor skolesystemet tapere? spør artikkelforfatteren sin far. Og får svar. Foto: PrivatVis mer

Dette er å skyte så langt uttafor mål at det nesten ikke er mulig å finne ballen igjen

Pappa forklarer «taper-gutter» og «feminisering» for meg.

Meninger

Faren min falt ut av skolen før reform 94. Han fikk seg lærlingplass, flere fagbrev og en god jobb som heismontør. Han er også av de klokeste menneskene jeg kjenner. En mann som skjønner at vi spiller på samme lag, han og jeg. Den skoleflinke feministen og den motorsyklende, eks-fotballspillende, håndverkeren.

Etter at Stoltenberg-utvalget presenterte sine funn i NOU-en Nye sjanser – bedre læring tidligere denne måneden fulgte mediene raskt etter: «Det snakkes mindre om taper-guttene som havner på NAV», «Gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen, og blir tapere på en rekke statistikker senere i livet». På debatten på NRK snakket statsviter Asle Toje om problemet med «feminisering» av skolen.

Taper-guttene blir de altså døpt, av deler av media, og årsaksforklaring fra enkelte stemmer i det offentlige ordskiftet er det vage begrepet «feminisering». Jeg kjenner jeg blir matt av å følge diskusjonene. Både på måten de skoleflinke jentene indirekte blir framstilt som et problem, og de skoleleie jentene blir gjort usynlig, men også hvordan det manuelle arbeidet og yrkesfagenes stemmer er helt fraværende.

Jeg har selv vokst opp med en såkalt «skoletaper». Ikke bare har han oppdratt meg og søstrene mine, men også fotball-juniorlag og lærlinger har fått lære om fellesskap og rettferdighet av han. Navnet hans er pappa, eller Ove da.

Uansett. Jeg er lei av måten vi stempler han og hans likemenn på, som ressurssvake skoletapere. Derfor plukket jeg opp telefonen og ringte han:

Hei, pappa. Leste du meldingen min? Er gutter som faller utenfor skolesystemet tapere?

«Taper? Hva mener du med det? De ungdommene har kvaliteter og kunnskaper de ikke får brukt, og det er det som er problemet her. Det er ingen andre som taper på dette enn samfunnet. Løsninga er jo ikke å ta fra jentene framskritt. De er ikke dumme disse guttene, de bare gidder ikke. De har mistet interessen.»

Er det fordi skolen er feminisert?

*sukker*.

«Det har ikke noe med «feminisering» å gjøre. Det er jo helt teit å si! Det her handler om motivering. Før reform 94 begynte alle de skoleleie rett i læra. Jeg hadde én dag på skolen og resten i læra. Dessuten fikk jeg spille hockey to ganger i uka i skoletiden, det avlasta både meg og klassen min. Om det hadde vært mer satsing på lærlinger, om bedrifter fikk redusert arbeidsgiveravgift for å ta de inn og om lærlinger som ville bli i bedriften fikk skattelette, så ville også flere bedrifter tatt seg råd til lærlinger. Det hadde hjulpet for en del av de skoleie»

Pappa. Hva er en mann?

*ler*

«Ja. Det vet jeg ikke. Det kan jeg ikke svare på.»

Men bør skolen «maskuliniseres»?

«Skal skolen liksom bestå av sløyd og gym? Er bare det mann nok, liksom? Er ikke norsk og matte mann nok? Nei. Det blir for dumt, vet du.»

Men menn finner seg ikke kvinner, de får ikke barn? Kvinner forlater dem i distriktene!

«Nei, du må jo være i stand til å finne dem sjæl da. Og jeg tror ikke du finner dem ved å gjøre dem til fienden. Hvorfor flytter kvinner til sentrale strøk? Jo! Det skal jeg si deg: fordi jobbene deres er der. Det er kanskje ikke så mange kvinner som vil bli fisker, bonde eller jobbe på fabrikk. Så da flytter dem jo. Når man så driver en aktiv sentraliseringspolitikk, da er det jo enkelt å skylde på andre! Kvinner for eksempel.»

Så hva skal man gjøre da?

«Jeg pleide å si dette til gutta mine, da jeg trente fotball: Hvis du skal ta del i samfunnet du vokser opp i, så må du bidra! Hvis du vil kjøpe deg fin bil, leilighet, skaffe deg familie, da må du ta deg utdannelse eller skaffe deg en jobb og betale skatt. Hvis du ikke vil bidra, så kan du heller ikke forlange å få ta del i samfunnet vårt. Sånn er det.»

Så hvorfor føler jeg at disse debattene ender med å legge skylda på kvinner?

«Se for deg at du begynner å snakke dritt om en på jobben din, så får du med deg en til, og enda en til. Da vil den fjerde og femte ofte henge seg på automatisk. Jo mer negativt om kvinner det er i samfunnet, jo flere vil tro på det. Det eskalerer.»

Ja, det er nok det jeg kjenner på nå.

«Å kalle gutter for skoletapere og skylde på jenter er å skyte så langt uttafor mål at det nesten ikke er mulig å finne ballen igjen.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.