Dette er filmene Dagbladets anmeldere Inger Merete Hobbelstad og Aksel Kielland mener var høydepunktene på norske kinoer i 2017.
1. «Elle»
Fransk/tysk/belgisk drama
Regi: Paul Verhoeven
Det begynner brutalt, som på et raskt, forskrekket innpust. Noen bryter seg inn i huset til Michèle (Isabelle Huppert) og voldtar henne. Hun forteller ingen om hva som har skjedd, men kjøper seg sporenstreks et våpen til selvforsvar. Så tar overfallsmannen kontakt. Slik er premisset for en av de mest spennende og djerve dramafilmer de siste årene. Huppert spiller en kvinne som både er et offer og svært mye mer, og som uansett nekter å la seg definere av en slik rolle. Hun er også en som jakter på sin egen overgriper med hensikter som lenge er uklare, kanskje både for publikum og henne selv. Hun har en mørk fortid der hun har spilt en uklar rolle i sin fars forbryterske gjerninger, og hun tjener til livets opphold ved å styre en dataspillbedrift som bruker seksuell vold for å pirre. I det hele tatt er hun en kompleks og uforutsigbar skikkelse, fryktløst spilt av Isabelle Huppert, og filmen om henne er et overrumplende studium i makt og avmakt, begjær og aggressivitet, med en helt egen provoserende og tankevekkende kraft.
IMH
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
2. «The Square»
Svensk dramakomedie
Regi: Ruben Östlund
Det er ikke bare Gullpalmen fra Cannes som gjør «The Square» til en milepæl i Ruben Östlunds filmografi: Etter å ha laget fire spillefilmer basert på filosofien om å bruke umiddelbarheten man finner i Youtube- og mobilvideoer til å bygge ned publikums distanse til det som utspiller seg på lerretet, tar han i «The Square» i bruk et langt bredere arsenal av virkemidler. Resultatet er en film som flommer over av tankevekkende problemstillinger, minneverdige scener og treffsikker humor, og som takket være danske Claes Bangs formidable innsats i hovedrollen, skjenker verden en ny filmstjerne.
Kjernen i Östlunds kunstneriske prosjekt er studiet av hva som skjer med mellommenneskelige relasjoner i et samfunn som erstatter den tradisjonelle patriarkalske mannsrollen med noe mer sivilisert og likestilt. Det er en problemstilling som i utgangspunktet kan synes å være et særegent skandinavisk anliggende, men «The Square»s kunstneriske og kritiske suksess vitner om at Östlund besitter evnen til å gjøre den til en global eksportvare.
AK
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
3. «Get Out»
Amerikansk grøsser
Regi: Jordan Peele
Ingen film fanget tidsånden i USA anno 2017 med samme nivå av presisjon og kulturelt momentum som Jordan Peeles «Get Out». Peele er best kjent som komiker, men med denne skarpe og beksvart humoristiske grøsseren viser han at hans satiriske blikk har flere anvendelsesområder enn lettbeint sketsjekomikk: Historien om den afroamerikanske fotografen Chris (Daniel Kaluuya) som tilbringer en langhelg hos familien til sin hvite kjæreste (Allison Williams), og gradvis oppdager at noe er fryktelig, fryktelig galt, er en av de siste tiårets strammeste og mest intelligente amerikanske grøssere.
Det som gjør «Get Out» til en bemerkelsesverdig film, er valget om å forankre skrekken i en rasisme som gjennomsyrer store deler av dagens amerikanske samfunn. På denne måten tvinger Peele publikum til å studere diskriminering fra et nytt perspektiv, som det på tross av filmens vidløftige premiss er langt lettere å relatere til sin egen hverdag enn alskens patostunge hyllester til fordomsfrihet og brorskap.
AK
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
4. «Paterson»
Amerikansk/fransk/tysk drama
Regi: Jim Jarmusch
Det er ingen motsetning mellom det hverdagslige og det poetiske. I alle fall ikke i livet til Paterson (Adam Driver). Han kjører buss i hjembyen, svinger innom puben og skriver stillferdig på sine egne dikt, mens kjæresten er i sving med stadig mer vidløftige prosjekter. «Paterson» er et nydelig portrett av én som i stor grad lever på innsiden, følsomt spilt, og vittigere enn man kanskje først skulle tro.
IMH
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
5. «Jackie»
Amerikansk/chilensk/fransk drama
Regi: Pablo Larraín
Jackie Kennedy er ikke en person så mye som en historisk og psykologisk tilstand i Pablo Larraíns stilistisk utsøkte skildring av dagene etter John F. Kennedys død. Sorg og posttraumatisk stress går hånd i hånd med stormannsgale visjoner om historisk ettermæle i denne befriende utradisjonelle biografien, og Natalie Portman har sjelden vært bedre.
AK
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
6. «Dunkirk»
Amerikansk/britisk/nederlandsk/fransk drama
Regi: Christopher Nolan
En skulle tro en storslagen redningsmanøver fra andre verdenskrig ville bringe ut det verste i den stormannsgale Nolan. Men i den medrivende «Dunkirk» er han på sitt beste; han fletter sammen historielinjer og tidstråder som den narrative mesterskredderen han er, og fanger både følelsen av kaos og følelsen av hensikt blant soldatene som venter på de franske strendene.
IMH
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
7. «Thelma»
Norsk grøsser
Regi: Joachim Trier
Joachim Triers første sjangerfilm står med én fot i forestillingsverdenen Stephen King etablerte på 70- og 80-tallet og den andre i den moderne arthousetradisjonen hans øvrige filmer springer ut av. Til syvende og sist er det Triers unike blikk for mennesker som vinner drakampen: «Thelma» er en poetisk og stilsikker grøsser, men først og fremst er den et usedvanlig sterkt og følsomt kvinneportrett.
AK
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
8. «Wind River»
Amerikansk/britisk/kanadisk krim
Regi: Taylor Sheridan
En ung kvinne blir funnet død i snøen, en fangstmann og en politikvinne må finne ut hvem som gjorde det, og Nick Caves musikk legger et teppe rundt dem. «Wind River» er tøff og trist, en stram thriller fra et øde indianerreservat i Wyoming som også er en melankolsk skildring av et lite samfunn der det virker nærmest umulig å bygge seg et godt liv.
IMH
9, «Aquarius»
Brasiliansk/fransk drama
Regi: Kleber Mendonça Filho
Musikkjournalisten Clara (Sonia Braga) har fylt 65 og ser nærmere på hva livet har blitt, på seksualiteten som er blitt vanskeligere å leve ut, barna som både har det bra og ikke har det bra, og leiligheten hun kan miste, i denne varme og ofte skildringen av et kvinneliv på et av punktene der det gjøres regnskap.
IMH
Les Dagbladets anmeldelse av filmen her.
10. «Den andre siden av håpet»
Finsk dramakomedie
Regi: Aki Kaurismäki
Aki Kaurismäkis film om den syriske flyktningen Khaled og den finske skjorteselgeren Waldemar inneholder ikke noe Finlands store sønn ikke har gjort før. «Den andre siden av håpet»s storhet ligger snarere i hvordan regissøren appliserer sine mest velprøvde grep – underdognarrativet, den knusktørre humoren, den klassiske estetikken – lagvis for å skildre en moderne europeisk virkelighet.
AK
