Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nobels minnepris i økonomi:

Dette er årets viktigste pris

Vil du kurere fattigdom? Gjør som nobelprisvinner Esther Duflo: Bli økonom.

Vinnere: Esther Duflo og Abhijit Banerjee vant Nobels minnepris i økonomi sammen med Michael Kremer. Foto: REUTERS/Brian Snyder/NTB scanpix
Vinnere: Esther Duflo og Abhijit Banerjee vant Nobels minnepris i økonomi sammen med Michael Kremer. Foto: REUTERS/Brian Snyder/NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Fattigdom er et av verdens største problemer, men hvordan løser vi det? Svaret er trolig å lytte til de pragmatiske og lavmælte vinnerne av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for 2019.

Esther Duflo (Frankrike), Abhijit Banerjee (USA), og Michael Kremer (USA) vant nemlig prisen for å ha gjort det motsatte av de fleste andre på feltet:

De forkastet de store ideene.

Framfor å flokke rundt trendy eller altomfattende løsninger, mirakelkuren som skal løse alt, forsøker de å fikse et og et problem.

Framfor å skrive den store fortellingen om hvordan mangel på institusjoner, feil klima eller gale gener har dømt mennesker og nasjoner til undergang, dykker de dypt for å finne svar i lokale markeder og samfunn.

Ja, mange problemer skyldes mangel på utdanning eller skakkjørte institusjoner. Men skjønnheten i Duflo, Banerjee og Kremers forskning er den enkle, men kraftfulle måten de søker å forstå hvordan problemene kan løses.

Forenklet forklart har forskerne tatt to like grupper, men bare gitt noe til den ene. Ved å sammenligne utviklingen mellom de to gruppene, kan de si noe om effekten av et gitt tiltak.

Metoden kalles randomiserte kontrollstudier og anses som gullstandarden for å undersøke effekten av bestemte handlinger. Ifølge økonomiprosessor Justin Wolfers er prisen en anerkjennelse av den metodologiske revolusjonen i økonomifaget.

Men de belønnes ikke bare for forskningsmetode i verdensklasse. De beskjedne, men treffsikre forslagene til forbedringer gjør også verden til et bedre sted.

Forskerne fant for eksempel ut at den mest effektive måten å øke skoledeltakelsen i et fattig asiatisk land var å gi foreldre og barn medisiner for marksykdommer.

Hvis barna er sengeliggende med mark kan de ikke gå på skolen. Hvis de ikke kan gå på skolen, kan ikke foreldrene jobbe. Resultatet er barn uten skolegang og fattigere husholdninger.

I den glimrende boka «Poor Economics» viser de også at mikrofinans fungerer ganske bra (men det er ingen mirakelkur), og at våre gode intensjoner kan fungere mot sin hensikt: Masse gratis ris til sultrammede områder kan knuse en lokaløkonomi.

SENTERPARTIETS LANDSMØTE: Trygve Slagsvold Vedum ble svært personlig i sin åpningstale. Video: Senterpartiet/Triple M. Klipp: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Forskernes konklusjoner er på langt nær like glamorøse som å snakke i store vendinger om demokrati og verdenshandel, men er svært relevante for alle som ønsker å kurere fattigdom.

Metoden løser ikke alt på en gang, men gir oss konkrete handlingsalternativer når det virker for stort og for omfattende å løse problemer for milliarder av mennesker.

Som Duflo påpeker: Det skal mindre til å forbedre folks liv enn vi kanskje tror.

Den prisvinnende forskningen vil være til stor hjelp for bistandsorganisasjoner som ønsker å bygge på den fremste vitenskapelige metoden økonomifaget har å by på.

Bistandsfeltet flommer over av tiltak og ideer, men for å utnytte begrensede ressurser mest effektivt bør Røde Kors, CARE, Kirkens Nødhjelp og alle deres like se til Duflo, Banerjee og Kremer.

De lover ikke en lys fremtid der alle løftes ut av fattigdom med et eller annet vidundertrekk. De svarer bare så godt de kan på markedssvikt og fattigdomsproblemer med veldig små intervensjoner. Konkrete nok til at de kan settes ut i livet. Store nok til at de fortjener en Nobelpris.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media