SMERTELIG SPLITTET: Storbritannia er smertelig splittet. Kan Cameron eller noen andre samle landet etter en opprivende valgkamp, som til og med inneholdt det politiske drapet på parlamentsmedlemmet Jo Cox? 
SMERTELIG SPLITTET: Storbritannia er smertelig splittet. Kan Cameron eller noen andre samle landet etter en opprivende valgkamp, som til og med inneholdt det politiske drapet på parlamentsmedlemmet Jo Cox? Vis mer

Dette er dagen for paniske krisemøter, i Storbritannia og i EU

Britisk jordskjelv etter velgernes opprør mot sin egen elite og Europa.

Kommentar

Den britiske statsministeren, David Cameron, har lidd et skrekkelig nederlag i begge de spørsmålene som han ville løse gjennom folkeavstemning om medlemskapet i EU: Han har ikke klart å endelig avklare Storbritannias forhold til EU som et medlemsland og han har ikke klart å samle sitt konservative parti om medlemskapet. Nederlaget kommer attpåtil bare et drøyt år etter etter hans store valgseier, som ga ham og de konservative reint flertall i Parlamentet.

Nå må britene forhandle seg ut av EU, forhandlinger som i tråd med paragraf 50 i Lisboa-traktaten, må være ferdig i løpet av to år. Men kan Cameron føre disse forhandlingene nå? Kan han fortsette som statsminister på tross av sitt parlamentariske flertall?

Les også: Hva nå, EU? Vil opprøret spre seg?

Storbritannia er smertelig splittet. Kan Cameron eller noen andre samle landet etter en opprivende valgkamp, som til og med inneholdt det politiske drapet på parlamentsmedlemmet Jo Cox? Valgkampen dreide seg i hovedsak om innvandring, om å ta tilbake britisk suverenitet fra EU og om den økonomiske framtida. Så bittert som det utviklet seg, var det, ifølge en kommentator, som om velgerne fikk spørsmålet: «Avskyr du innvandring sterkere enn du liker økonomisk trygghet?»

Les også: Erna Solberg: - Et varsko for Europa, fare for nye jobber

I Skottland og Nord-Irland vant EU-tilhengerne klart. EU-motstanden der har gått tilbake sammenliknet med folkeavstemninga i 1975. Førsteministeren i Skottland, Nicola Sturgeon, har allerede slått fast: «Folket i Skottland ser si framtid som en del av EU.» Cameron, eller hans etterfølger, kan komme til å møte Sturgeon i døra i EU-hovedkvarteret, han på vei ut og hun på vei inn. Grensa mellom Irland og Nord-Irland vil bli yttergrense for EU. Hva vil da skje med freds- og forsoningspolitikken der?

Men i England og Wales har det utviklet seg motsatt. EU-motstanden har økt kraftig i forhold til i 1975. Tilhengerne av utmelding har vunnet klart. London har stemt for EU, men ikke nok til å oppveie motstanden i resten av landet.

I hele Storbritannia har 52 prosent stemt mot og 48 for EU. Foreløpige analyser av velgernes adferd viser en klar splittelse mellom den britiske eliten, som er EU-vennlig, og lavere sosiale klasser, som har stemt imot. Mange av Arbeiderpartiets velgere har stemt for utmelding, mot partiets standpunkt. Dermed er også dette partiet rammet av indre uro og splid.

I EU venter nå lederne på et brev fra London om utmelding. Toppmøtet i EU på tirsdag og onsdag blir etter dette et krisemøte. Fra før av har presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, advart: «Desertørene vil ikke bli mottatt med åpne armer.» Britene må ikke regne med å bli «strøket med hårene», la han til.

Presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, sier britene etter utmelding må regne med fem års forhandlinger om forholdet til EU, altså etter de to årene med forhandlinger om skilsmisse. Det er klart for et virkelig maraton-løp.

Les også: Historisk skilsmisse. Det krever tålmod og slit å komme inn i EU, men det kan vise seg enda mer slitsomt å melde seg ut

På den ene sida er nok de andre lederne i EU innstilt på å vise britene hvor alvorlig dette er. De ønsker ingen smitte til andre land, hvor voksende politiske krefter av ulike EU-motstandere også kommer til å kreve folkeavstemning. I både Frankrike og Tyskland er det valg neste år. I Spania er det valg allerede til søndag, men der får trolig ikke britenes avgjørelse så store følger.

På den andre sida er man flinke til å finne pragmatiske løsninger i EU. Britisk utmelding er mer enn alvorlig nok, og man ønsker neppe å gjøre krisa verre enn nødvendig.

Men krise er det når et av de tre viktigste medlemslandene går ut av EU, som det første landet noensinne, om man ser bort fra Grønland. Det er ikke bare i London vekkeklokka har ringt i natt. EU sliter ennå med euro-krisa og det samme gjelder en felles politikk for strømmen av flyktninger.

EU kan nå legge bort de reformene som man måtte innrømme til Cameron. De ville bare gjelde dersom Storbritannia fortsatte som medlem. Men EU er nødt til å tenke på andre endringer. Også i EU er det misnøye blant store velgergrupper. Dette er imidlertid vanskelig når misnøyen går i helt ulike retninger. Grekere, spanjoler og portugisere plages av gjeld og av sparepolitikken. Men i Tyskland er det ingen stemning for lette på innstrammingene. Frankrikes økonomi står i stampe og plages av høy arbeidsledighet. Der pågår det opptøyer mot en ny lov som svekker arbeidernes rettigheter, nettopp for å bidra til økonomisk vekst. Motstand mot innvandring og fremmedfrykt har spredt seg i mange land, også i Tyskland og Frankrike.

Ikke minst føler velgere i mange land EU som fjernt og toppstyrt. EU må tenke gjennom reformer som kan flytte makt nærmere folk. Det er svært vanskelig når det på mange områder må være like regler for alle i hele EU.

Uansett er det ikke tida for «en stadig tettere integrasjon». Mange ledere i EU har sammenliknet denne unionen med å sykle. EU må gå framover med et stadig tettere samarbeid for å ikke velte. Det er ikke et riktig bilde av verken det ene eller det andre. Om man sykler på to hjul og må stanse, kan man bare sette en fot eller to i bakken for å ikke velte. Nå er det åpenbart tida for å sette føttene i bakken og tenke seg om for EU-lederne.

De seismiske bølgene fra de britiske øyene har i natt rullet jorda rundt. De har spredt uro, tvil og usikkerhet. Ingen kan ennå vite følgene.

Les også: Det verdensbildet som den britiske EU-kampen tegner opp, er nesten umulig å forstå for folk i de andre EU-landene

Lik Dagbladet Meninger på Facebook