FØRSTE KIKK: Se de første bildene fra J.K. Rowlings Harry Potter-spinoff «Fantastic Beasts and Where to Find Them». Video: Warner Bros. Vis mer

Fabeldyr i«Harry Potter»

Dette er de mytiske monstrene «Harry Potter»-skaperen har bygget bøkene sine på

Flere av fabeldyra i J.K. Rowlings magiske univers er basert på myter fra virkeligheten.

(Dagbladet): Visste du at flere av skapningene i «Harry Potter» stammer fra greske og romerske myter? Eller at alkymisten Nicholas Flamel virkelig levde på 1300-tallet? J.K. Rowling, som har studert gresk og romersk mytologi, har brukt mange av de greske og romerske mytene som bakgrunn for flere av fabeldyra vi møter på i «Harry Potter»-universet.

I den nyeste filmen, «Fabeldyr og hvor du finner dem», får vi møte flere av de mystiske skapningene.

Ifølge Dagbladets anmelder Marie Kleve er mytologi og religion viktige ingredienser i nær sagt all fantasylitteratur. Hun viser til «Ringenes herre», «Game of Thrones», «Percy Jackson» og «Narnia».

- Gammel mytologi er jo en gullgruve for forfattere på idéjakt, men trikset er å finne en måte å bruke det på som ikke lukter altfor mye gjenbruk og gammelt oppgulp. Det er ikke nødvendigvis så lett, når du har å gjøre med skikkelser som har gått igjen i litteraturen i over tusen år, sier Kleve.

Hun mener Rowling er god til å lage morsomme poenger og harselas ut av referansene i bøkene sine, enten hun refererer til mytologien eller til annen litteratur og samfunn.

- Det krever jo at leserne tar referansen, at det er noe de har hørt om før. Men det kan også være gøy å lete etter opphavet til sånne referanser selv. Mytologiske referanser kan gi fortellingen et slags skinn av virkelighet, eller iallfall en følelse av at den er en del av noe større. Og er det noe mange fantasyfortellinger streber etter, så er det jo nettopp det – å være noe stort og episk, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her kan du selv se opphavet til noen av referansene:

ALKYMIST: Nicholas Flamel var en alkymist som levde på 1300-tallet. Det sies at han klarte å lage «de vises sten», og at han og hans kone Perenelle oppnådde evig liv. Foto: Mary Evans Picture
ALKYMIST: Nicholas Flamel var en alkymist som levde på 1300-tallet. Det sies at han klarte å lage «de vises sten», og at han og hans kone Perenelle oppnådde evig liv. Foto: Mary Evans Picture Vis mer

Nicholas Flamel (født 1330 i Pontoise, død 1418 i Paris): Flamel sies å ha vært den mest talentfulle alkymist som har levd i Europa. Alkymistene var middelalderens forløpere til kjemikere. De jaktet på «de vises sten», som visstnok skulle kunne brukes til å omdanne metaller til gull, og som ingrediens til livseliksirer som skulle gjøre en udødelig. Det sies at Nicholas Flamel klarte å lage de vises stein, og at han og hans kone Perenelle, akkurat som i «Harry Potter»-universet oppnådde evig liv. Nicholas Flamel bodde i 51 rue de Montmorency i Paris, og huset hans står den dag i dag.

Saken fortsetter under videoen.

Se traileren til «Fabeldyr og hvor de er å finne»:

FABELDYR: Se traileren fra J.K. Rowlings Harry Potter-spinoff «Fantastic Beasts and Where to Find Them». Video: Warner Bros. Vis mer

Fugl Føniks: Legenden om den ildrøde Fugl Føniks er å finne både i gresk og egyptisk mytologi, samt i kristen ikonografi, der den er brukt som et symbol på oppstandelse. Føniks er omtalt av både Herodot og Tacitus, og i manuskriptet Aberdeen Bestiary, et bestiarium fra middelalderen, fremstilles den som en fugl som brenner seg selv og stiger forynget opp av asken. Det sies at den kan bære utrolig tungt, og at tårene dens har legende kraft. I «Harry Potter» hadde rektor Humlesnurr en føniks som het Vulcan, som redder Harry Potter nettopp ved hjelp av tårene sine. Vulcan forsvinner imidlertid samtidig som Humlesnurr dør, og antas nå å være en fri føniks uten kontakt med mennesker.

Havfolk: Havfolk er en type vesener fra folketro, mytologi og litteratur som har menneskelige trekk, men som lever i havet og som har egenskaper knyttet til havdyr som fisk eller sel. Mytene om havfolk er eldgamle. En av de mest kjente legendene kan spores helt tilbake til rundt 700 år f.kr. fra den greske mytologien med havguden Poseidon. Myten lever også i dag, og spres med jevne mellomrom gjennom virale videoer som hevder å ha filmet «ei ekte havfrue». I Harry Potters verden kan trollmenn som har studert «havsk» fortelle om høyt organiserte samfunn som varierer i størrelse etter lokale forhold. Det er ifølge Harry Potter-Wiki, de eldste havfolkene, sirenene, som vi finner i vår litteratur og malerkunst. Disse holder til i varmere havstrøk, som for eksempel i Hellas.

Nussi - den trehodede hunden/Kerberos: Kerberos er ifølge gresk og romersk mytologi en flerhodet hund som vokter porten til underverdenen. I Vergils Æneiden ble Kerberos lurt i søvn etter at Orfeus lullet udyret i søvn med sin lyre-musikk. I «Harry Potter» er Nussi en trehodet hund som vokter inngangen til den skjulte grotten der Albus Humlesnurr har gjemt «De vises stein». Nussi blir lullet i søvn med ei fortryllet harpe, og Harry, Ronald og Hermine kan fortsette inn i den underjordiske verdenen der de ble møtt med ulike utfordringer, ikke ulikt den underverdenen som Kerberos er sagt å ha voktet i gresk og romersk litteratur. I denne saken spekulerer BBC på om vi er ment å tenke at de tre magiske ungdommene trer inn gjennom helvetes porter.

Hippogriff: Hippogriffen er et legendarisk vesen som skal ha bakparten til en hest, men vingene til en ørn. Den skal være en krysning mellom en hest og en griff, som igjen er kjent fra legendene som en krysning mellom en løve og en ørn. Hippogriffen er først nevnt i litteraturen av Vergil i hans Ekloger. I «Harry Potter» er den mest kjente hippogriffen Bukknebb, som var et av Rubeus Gygrids mange kjæledyr. Det går fram av Harry Potter-wiki at hippogriffene er svært stolte dyr, som man bør møte med respekt. Hvis man bukker, og hippogriffen gjengjelder bukket, skal det være trygt å gå bort til den.

Kentaurer: En kentaur er kjent fra gresk og romersk mytologi som et fabeldyr med kroppen til en hest, men overkroppen til et menneske. Kentaurene ble sagt å holde til i Hellas, ved fjellet Pilion i Thessalia, i eikeskogen Foloi i Elis, og i sørlige Lakonia. I «Harry Potter» lever det en kentaurkoloni i «den forbudte skogen». En av dem, Florens, redder Harry Potter fra en mystisk mann i kappe, som siden viser seg å være professor Krengle, som er på jakt etter enhjørningblod i «den forbudte skogen».

GIFTIG: Det ble sagt at et blikk fra basilisken kunne drepe deg. I «Harry Potter og mysteriekammeret» dukker basilisken opp, og står bak en rekke forstenede mennesker (og en katt). Bildet er et tysk tresnitt fra 1510. Foto: Granger collection
GIFTIG: Det ble sagt at et blikk fra basilisken kunne drepe deg. I «Harry Potter og mysteriekammeret» dukker basilisken opp, og står bak en rekke forstenede mennesker (og en katt). Bildet er et tysk tresnitt fra 1510. Foto: Granger collection Vis mer

Basilisk: Basilisken er et fabeldyr fra gresk og europeisk mytologi og folketro. Den er blitt beskrevet på mange måter gjennom tidene, men har fra middelalderen ofte blitt framstilt som en kronet, oppreist blanding av slange, drage og hane, med et drepende blikk og etsende pust. Basilisken har også gitt navnet til slekten Basiliscus, som er en gruppe iguaner. Plinius den eldre beskrev basilisken som så giftig at alt den kom nær, ville dø, og det samme ville skje hvis man så den i øynene. I middelalderen mente man at en basilisk ble til ved at en hane (!) la et egg, som så ble ruget av en slange. I «Harry Potter»-universet var det en trollmann ved navn Herpo den grimme som fant ut at man fikk en basilisk ved å klekke et kyllingegg under en padde. Harry Potter møter på en basilisk i Mysteriekammeret. Det er Tom Venster som styrer basilisken med ormtunge, men Potter klarer, med god hjelp av føniksen Vulcan, å drepe den med Gudrik Griffins sverd.

«Grim» - hunden som varsler død: Hunden som varsler død er en legende fra Storbritannia, som er høyst levende i dag Den svarte hunden blir ofte assosiert med djevelen, eller en helveteshund. Det finnes en mengde historier om folk som har sett svarte hunder i forbindelse med død i Storbritannia, helt tilbake til 1500-tallet. En av historiene skal ha vært til inspirasjon for Arthur Conan Doyle, da han skrev «Hunden fra Baskerville». I «Harry Potter» dukker også hunden Grim opp som et tegn på død. I «Harry Potter» kunne Sirius Svaart omdanne seg til en Grim, fordi han var en «animagus», og Harry Potter ble bekymret for framtia, da hans lærer i divinasjon så en Grim da hun spådde ham i te-blader.

Selv om mange av dyrene i «Harry Potter»-universet har sin opprinnelse i myter og legender fra virkeligheten, er det mange av fabeldyrene som er fullstendig oppspinn. For eksempel skal de flatansiktede pinnemennene Tretyting være å finne i skandinaviske skogsområder, mens Lobilusken skal lure på bunnen av Nordsjøen. Den består av en gummiaktig tut og en giftpose, og spruter gift på angripere, og blir derfor ofte brukt som våpen av havfolkene. Insektet Snurretvist skal få deg til å levitere hvis du blir stukket av det, og er en viktig ingrediens i det populære godteriet Vrimleveps.

LANGT FRA HARRY POTTER: Emma Watson viser nye sider av seg selv i sin siste film. Med lokkende burlesque-dansing tar hun steget vekk fra rollen som en barnestjerne. Vis mer