Julekonsertsesongen står for døren. Mange har et sterkt forhold til våre beste julesanger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Julekonsertsesongen står for døren. Mange har et sterkt forhold til våre beste julesanger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Dette er den beste julesangen

Julekonsertsesongen er favorittenes tid.

Kommentar

Julehøytiden har i våre dager ikke et spesielt sterkt religiøst innhold. Julekonsertene er en av de siste bastioner som har et visst innhold av menneskelig erkjennelse og undring. Kirker og konserthus fylles opp, men det er stort sett de samme sangene som framføres hele tiden.

Det handler om bekreftelse av identitet og kulturarv. Julekonserter er musikalske og sosiale treffpunkt i en definert og trygg ramme. Ofte blir det et gjenhør med de samme artistene og den samme musikken. Dette er også en sjanger som når et betydelig større publikum og aldersspenn enn vanlig – hele familien har glede av Prøysens «Julekveldsvise». Ballettforestillinger som «Nøtteknekkeren» og filmer som «Reisen til julestjernen» bygger opp et sterkt juleunivers som fyller behov.

Nordmenn er et særegent folkeslag, og våre sosiale koder er ikke lett å forstå for folk utenfra. Adventstiden er stappfull av julekonserter, men når selve julehøytiden starter, stenger familiene seg inne i hus og hytter. Julaften er den viktigste dagen for mange, og samtidig den tristeste for de som er utenfor et fellesskap. I romjulen skjer det lite på musikkfeltet, mens nyttårskonsertene blir en ny kollektiv satsing som ligner på julekonsertene, men i mindre skala. Lokale krefter og profesjonelle institusjoner tilbyr også her konsertopplevelser, men folk er slitne etter en måned med julefeiring i alle valører. Importerte prosjektorkestre som ingen har hørt om lager middels eller dårlige kopier av den originale nyttårskonserten fra Wien.

«O helga natt» er en julefavoritt mange har et nært forhold til, og Jussi Bjørlings versjon rager høyest. Det er nødvendig å ha en solist som evner å synge i originalens toneleie, det er kjipt når teksten presenteres i andre tonearter for at solisten skal klare de høyeste tonene. Dermed mister denne julesangen glans og kraft.

Norske komponister har laget julesanger mange har et sterkt forhold til. Trygve Hoffs «Nordnorsk julesalme» er en av de beste med en fascinerende blanding av nærhet og undring. Av klassiske verk er Bachs «Juleoratoriet» og Händels «Messias» de mest populære. Disse varer gjerne 2-3 timer og krever mange medvirkende i kor og orkester. En komposisjon av nyere dato som spilles en del, er «Navidad Nuestra» (komp. 1963) av den argentinske komponisten Ariel Ramirez med tekst av Felix Luna.

En av våre julesanger har en helt spesiell posisjon. Den danske lektor og salmedikter Bernhard S. Ingemann (1789-1862) ble inspirert av en tysk folkesang «Schönster Herr Jesu» og publiserte sin egen versjon i 1850. Melodien er fra Schlesien, i dag hovedsaklig en del av Polen. «Deilig er jorden» kom med i Landstads reviderte salmebok i 1926 og er i dag musikalsk allemannseie. Salmen har en fascinerende historie der tekst og musikk har vandret fra et tyskspråklig område i sentral-Europa via Danmark til Norge.

Den mest gripende versjonen av «Deilig er jorden» ble laget for blandakor av organist og komponist Thomas Beck (1899-1963). Han var lektor ved Oslo lærerskole og i mange år dirigent for Akademisk korforening. Tonearten E-dur med spennende harmonisering og stemmeføring understøtter teksten på forbilledlig vis. Det er mange julesanger på repertoaret. Denne versjonen er den beste.