BRUDD: Pedro Sanchez, lederen i Sosialistpartiet (PSOE), til venstre, og Pablo Iglesias, lederen i Podemos, under en spasertur for fotografene utenfor Deputertkammeret i Madrid 30. mars. Men Spania fikk ingen venstreregjering. Foto: AP / Scanpix / Francisco Seco
BRUDD: Pedro Sanchez, lederen i Sosialistpartiet (PSOE), til venstre, og Pablo Iglesias, lederen i Podemos, under en spasertur for fotografene utenfor Deputertkammeret i Madrid 30. mars. Men Spania fikk ingen venstreregjering. Foto: AP / Scanpix / Francisco SecoVis mer

Dette er den verste krisa som det moderne demokratiske Spania har opplevd

Spanske velgere skal felle dom over politiske ledere som ikke klarer å danne regjering.

Kommentar

Spania må gå til nyvalg 26. juni fordi de folkevalgte ikke har klart sin fremste oppgave etter Grunnloven, nemlig å innsette en regjeringssjef og derigjennom å godkjenne et politisk program. Fire måneder etter valget 20. desember er ingen i stand til å samle et reint flertall på 176 av de 350 stemmene i Deputertkongressen, som trengs for å bli innsatt i første avstemning, eller et enkelt flertall gjennom å få et tilstrekkelig antall til å stemme avholdende i andre. For første gang i det gjeninnførte demokratiet måtte kong Felipe utskrive nyvalg.

Dette er den verste krisa som regimet av 1978 har opplevd, om vi ser bort fra det nokså latterlige forsøket på militært kupp 23. februar 1981. Hvordan kunne det gå så galt når Spania så sårt trenger styring? Dette blir minst et halvt år med regjering på oppsigelse, mens landet i tillegg er i økonomisk og sosial krise.

Andelen arbeidsledige var i fjor på 22,1 prosent, i landsdelen Andalucía 31,5 prosent og blant unge under 25 år 48,3 prosent, ifølge Eurostat torsdag. Bare i Hellas er det verre i EU. Fredag meldte Nasjonalt Statistisk Institutt (INE) om 21 prosent uten jobb i første kvartal, altså litt bedre. Men Spania har i fem og et halvt år hatt mer enn 20 prosent uten arbeid.

Forslaget til statsbudsjett for 2016 fikk Spania avvist av EU-kommisjonen som lite troverdig. Underskuddet på budsjettet i fjor endte på 5,1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), langt fra EU-kravet om høyst 3 prosent. Igjen er det bare Hellas med 7,2 prosent underskudd som er verre. Spanias gjeld er på 99,2 prosent av BNP, og det hjelper ikke at Hellas, Italia og Portugal har adskillig verre gjeldsbyrde. Fire år med Mariano Rajoy fra det konservative Folkepartiet (PP) har ikke fått Spania ut av krisa.

Det politiske jordskjelvet i partimønsteret i valget før jul er et utslag av krisa, mest synlig med framveksten av de to opprørspartiene Podemos, lengst til venstre, og Ciudadanos (C), som er et liberalt mellomparti. De uttrykker to ulike svar på den avdekkede korrupsjonskulturen i eliten, medregnet regjeringspartiet PP. Men der Podemos spiller på lag med de som vil ha folkeavstemning om å løsrive landsdelen Catalonia fra Spania, står C for det stikk motsatte. Ellers står de på hver si side av Sosialistpartiet (PSOE).

I valget ble PP, med statsminister Rajoy på oppsigelse, det største partiet med 123 seter, men det får ikke støtte fra noen andre viktige partier. Folket har stemt for endring, sier de andre. Rajoy har takket nei til kongen. Pedro Sánchez, lederen for det nest største partiet, PSOE med 90 seter, har sagt ja og forsøkt. Han har fått en avtale med C, som ble fjerde størst med 40 folkevalgte. Men for å bli innsatt trenger Sánchez også støtte fra Podemos, som ble tredje størst med 69 deputerte. Sammen ville de hatt et klart flertall på 199 stemmer i salen. Det fikk ikke Sánchez.

Lederen i Podemos, Pablo Iglesias, stilte harde krav. Han ville være visestatsminister, ha mange taburetter, ha folkeavstemning i Catalonia og ikke ha med C. I det mangfoldige partiet sto det strid om dette. Partiet deltar i ulike valgforbund i landsdelene med nokså ulike tilnærminger til statsstyret. Valgstrategen og «nummer 2», Íñigo Errejón, motsatte seg de steile kravene og den harde språkbruken overfor sosialistene. Regjeringsspørsmålet ble lagt ut til uravstemning på internettet, og Iglesias fikk støtte. Lønnsavtaler og personvalg kan egne seg for uravstemning, men regjeringsforhandlinger er kanskje litt for innfløkte for denslags.

Podemos avslo sin første mulighet til utøvende makt av frykt for de politiske innrømmelsene som det ville koste. Håpet er å overgå PSOE i valget i juni og bli venstresidas ledende parti, såkalt «pasokisering», etter forbilde av Syriza, som tok rotta på PASOK i Hellas. Podemos skal i valget stå sammen med vesle Forente Venstre (IU), levningene av Kommunistpartiet (PCE). Men nyvalg kan koste Podemos dyrt i stemmer, fordi mange stemte på partiet for å tvinge PSOE til venstre, til et oppgjør med krisepolitikken og korrupsjonen og for å avsette den forhatte Rajoy. Podemos har sviktet kravet om endring som kom fra velgerne, vil mange si. Podemos står i knipe mellom det aller beste og det best mulige, mens velgerne plages av krise.

I siste meningsmåling i avisa El País går PP litt opp og PSOE litt ned i forhold til valget før jul. Podemos går tilbake, men dette oppveies av IU, og sammen kan de bli større enn PSOE. C går mest fram. Dette ville ikke forandre den parlamentariske balansen stort. Men nå er det valgkamp igjen, og velgernes dom kan endre seg før de går til urnene.

Uansett kan alle de store partiene anklages for å ha sviktet. Fåmælte Rajoy vil nok i valgkampen hevde at ingen andre er i stand til å styre landet. Og etter valget midtsommers kan Spania være like splittet som før.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook