Bompenger:

Dette er en tragedie for byene

Dagbladet mener: Byutviklingen må bli grønn. Men skal den bli det, må spleiselaget mellom stat og kommune bestå.

VILLET UTVIKLING: Utviklingen er en tragedie. Byvekstavtalene er et resultat av en villet og langsiktig politikk. Foto: NTB Scanpix
VILLET UTVIKLING: Utviklingen er en tragedie. Byvekstavtalene er et resultat av en villet og langsiktig politikk. Foto: NTB ScanpixVis mer
Leder

Nå faller byvekstavtalene i kommune etter kommune. Den siste tida har politikere i Arendal, Nedre Eiker, og Porsgrunn trukket i nødbremsen. Oppslutningen om den vedtatte avtalen i Bergens-regionen rakner. Med bare måneder igjen til kommunevalget, løper de etablerte partiene fra allerede inngåtte avtaler. Alt i frykt for bompengeopprøret som herjer landet over.

Utviklingen er en tragedie. Byvekstavtalene er et resultat av en villet og langsiktig politikk, ment å frelse oss fra tettpakkede bilveier, smog, tidkrevende køer, store klimagassutslipp, utilstrekkelige kollektivtilbud, og plassmangel for både fotgjengere og syklister på fortauene.

På samme måte som man på et punkt i historien ble tvunget til å bygge kloakksystemer framfor å tømme møkka ut i gatene, har vi våre egne prosjekter som skal gjøre byer av det 21. århundre levelige for alle.

Veien hit har vært, og er, full av uenighet om nær sagt hver eneste avgjørelse. Det vil alltid være strid blant både velgere og folkevalgte om tempo, omfang og grad av inngripen. Når alle får vikeplikt for klimavennlige løsninger, vil noen lide nederlag. Omstillingen påfører både kommuneøkonomien og enkeltpersoner tap. En grønn framtid er helt nødvendig, men ikke gratis.

Målene om nullvekst i biltrafikken inneholder derfor metervis med plaster på sårene. Byvekstavtalene staten inngår med kommunene er et nesten vakkert tilfelle av kompromiss og samarbeid.

For å hjelpe kommunene å betale for kostbare infrastrukturprosjekter, tar sentrale myndigheter en stor del av den lokale regningen. Veiprosjektene på Nord-Jæren får for eksempel 11 milliarder kroner fra staten. Bergens byvekstavtale har sikret dem statlig finansiering for halvparten av totalsummen.

Pengene betales ut hvis kommunen(e) klarer stille med resten selv.

For kommunene har bompenger vært den eneste reelle finansieringkilden for å kunne ta sin del av regningen. Ikke bare for å betale for selve bilveiene, men også kollektivtransport, sykkelveier og annen infrastruktur.

Det er så upopulært at Folkeaksjonen nei til mer bompenger Bergen (FNB) ligger an til å få hver fjerde stemme i byen. Partiet, med leder Trym Aafløy i spissen, stiller til valg på å skrote hele avtalen. Får han viljen sin skal staten betale for alt.

Byutviklingen må bli grønn. Men skal den bli det, må spleiselaget mellom stat og kommune bestå. Hvis infrastrukturutviklingen rundt omkring i Norge stopper opp fordi politikerne feiger ut i gjennomføringen av vedtatt politikk, har de bare ett valg: å starte samtalene på nytt, så fort som mulig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.