Dette er et tilbud du dessverre kan si nei til

«Mafia II» lever ikke opp til forventningene.

||| Nesten åtte år etter «Mafia» er forventningene til oppfølgeren mildt sagt enorme.

Det er med god grunn, ettersom forgjengeren fortsatt framstår som et av de aller beste og mest sammensydde sandkassespill til dags dato.

Kombinasjonen av en spennende historie, interessant by og en helhetlig god følelse har sørget for at lista nå ligger svært høyt for de tsjekkiske utviklerne - som tilsynelatende har hatt god tid på seg til å bygge videre på klassikeren.

Det som derfor forbløffer meg etter å ha spilt «Mafia II», er hvordan utviklerne har valgt å bruke denne tiden - dette lever nemlig dessverre ikke opp til forventningene.

På overflaten er «Mafia II» kanskje det peneste, mest stemningsfulle sandkassespillet som er å få tak i på markedet. Problemet er bare at det ikke egentlig kan kalles et sandkassespill.

I løpet av spillets noe over ti timer utfører du en rekke overraskende lite varierte historieoppdrag, og utover dette er det nesten ingenting å gjøre i New York-kopien Empire Bay.

Det er ingen sideoppdrag å snakke om, det eneste du har mulighet til er å stjele og selge biler eller robbe butikker - noe som sjelden er nødvendig siden du likevel stort sett får det du trenger av penger, våpen og bosted via historieoppdragene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Empire Bay framstår derfor som et skuffende tomt bakteppe for transportetappene mellom A og B, der ingenting gir deg lyst til å stoppe og sette hovedhistorien på vent for en liten stund - slik forgjengeren så glimrende gjorde.

Når det er sagt,
er selve historien om den hjemvendte soldaten Vito Scaletta interessant nok. Han blir, som i alle andre mafiarelaterte historier, lokket ut av en traurig arbeidertilværelse og inn i den organiserte kriminalitetens verden.

1

I denne skildringen har utviklerne virkelig lagt seg i selen. Stemmeskuespill og animasjon er førsteklasses, og kombinert med stemningssettende musikk fra 40- og 50-tallet er det en fryd å se de mange og lange kuttscenene som baker inn spillsekvensene.

Og det er nettopp dette - innpakningen - som redder spillet fra å være en ellers middelmådig affære. Kanskje er det en grunn til at flere oppdrag har mer av dette en faktisk spilletid?

Selve spillsekvensene er nemlig ikke spesielt oppsiktsvekkende eller nyskapende. Hvert kapittel i spillet starter med at du våkner opp, kjører til et sted, utfører et eller annet oppdrag, og vender tilbake til senga.

Det blir med andre ord mye kjøring, og når du først kommer fram er det som regel skyting som er gjelder. Her må du, som i alle andre tilsvarende spill, holde deg i dekning og dukke fram for å knerte fiendene, én etter én.

Det gjøres overhodet ingenting utover det som er standarden i slike spill, og ikke ett oppdrag framstår i spillsammenheng som mer minneverdig enn det neste. Når det kommer til nevekamp er spillet til og med skuffende svakt.

Det mest imponerende ved «Mafia II» er hvordan utviklerne har prestert å skape en så pen innpakning, uten å fylle det hele med nok, variert innhold.

Spillet er ikke direkte dårlig, men det savner en dybde og storhet som vi med all rett kunne forvente av oppfølgeren til mesterverket «Mafia».

Empire Bay er en by jeg gjerne skulle tilbrakt mye mer tid i, og det smerter meg å se en slik potensiell boltreplass bli kastet bort på denne måten. Jeg forventet litt mer enn bare helt grei underholdning, rett og slett.

Dette er et tilbud du dessverre kan si nei til