Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Dette er farlig

President Donald Trump truer med å gå til krig mot selve demokratiet.

BISKOPEN ER RASENDE: Donald Trump brukte mandag politi og tåregass mot fredelige demonstranter, for å kunne bruke en kirke som bakgrunn for et budskap som burde få alle tilhengere av demokratiet til å bli redde. (AP Photo/Patrick Semansky)
BISKOPEN ER RASENDE: Donald Trump brukte mandag politi og tåregass mot fredelige demonstranter, for å kunne bruke en kirke som bakgrunn for et budskap som burde få alle tilhengere av demokratiet til å bli redde. (AP Photo/Patrick Semansky) Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I ei tid der USA mer enn noen gang trenger stødig lederskap, nyanser og forståelse, har landet en president som står for det stikk motsatte.

Donald Trump brukte mandag politi og tåregass mot fredelige demonstranter, for å kunne bruke en kirke som bakgrunn for et budskap som burde få alle tilhengere av demokratiet til å bli redde.

Hans håndtering av corona-pandemien har gjort USA til landet med flest døde av Covid-19, 40 millioner amerikanere har mistet jobbene sine i den påfølgende økonomiske krisen og landet har nå den største arbeidsledigheten siden Den store depresjonen. Nå bidrar hans håndtering av opptøyene etter drapet på George Floyd til å eskalere situasjonen ytterligere.

Donald Trump blir stadig mer farlig.

Politidrapet har ført de til største protestene mot politivold og rasisme siden volden mot Rodney King i 1991. Demonstrasjonene har spredd seg over hele verden, fra Minneapolis til Syria, Brasil, Australia og en rekke europeiske byer. Over hele USA samler folk seg under slagordet «Black lives matter» og plakater med Floyds siste ord: «I can't breathe». De fleste demonstrantene er fredelige. Men folkemengdene tiltrekker seg mange steder også ekstremister og pøbler fra flere kanter.

De siste dagene har USA sett opptøyer, vold og plyndring. Vi har sett en lang rekke tilfeller der politi angriper journalister på jobb, med tåregass og våpen, etter at journalistene har identifisert seg. Vi har også sett flere angrep på politifolk, som er blitt påkjørt og skutt. I mange byer kan man nå se knuste butikkvinduer, tyverier på åpen gate og store folkemengder uten sosial distanse. Mer enn 40 byer har innført portforbud og minst åtte stater har bedt om bistand fra Nasjonalgarden.

Situasjonen krever at nasjonens ledere viser forståelse for sinnet og frustrasjonen som kommer til syne gjennom demonstrasjonene og uttrykker vilje til å gjøre endringer. Samtidig må ledere ta uttrykkelig avstand fra all voldsbruk.

Slik Barack Obama uttrykker det i essayet som ble publisert mandag: dette kan være en mulighet til å endre selve systemet. Derfor er det så viktig at amerikansk politi støtter demonstrantene, at politimannen som drepte Floyd er blitt siktet og at alle fire politimenn involvert er blitt sparket fra jobbene sine.

Trump har kalt drapet på George Floyd «en tragedie som aldri skulle skjedd», som har «fylt amerikanere over hele landet med sorg og sinne». Så langt alt vel. Men som vanlig har han ikke holdt seg til manus. Og som autoritære ledere flest, har han framholdt seg selv som «den sterke mann» som skal sikre lov og orden og hindre kaos. I økende grad utfordrer Trump også demokratiets spilleregler.

Helt siden valgkampen i 2016 har Trump pekt på journalister, som skal være demokratiets vaktbikkjer, som fiender. På folkemøter har han fysisk pekt på pressebenken og fått folkemengden til å rope mot journalistene, som flere ganger er blitt fysisk angrepet av hans tilhengere. Trump har kastet journalister ut av Det hvite hus, har boikottet både enkeltjournalister og medier og han snakker stadig nedsettende om etablerte medier som «mainstream media» og «fake news». Slik appellerer han både til konspirasjonsteorier og en holdning som er med på å legitimere den volden som nå eskalerer mot journalister på jobb.

I helga satte Secret Service Trump i en bunker i kjelleren på Det hvite hus, bygd for terror og liknende hendelser, mens demonstranter samlet seg på plassen foran. Vitsene haglet på hans foretrukne sosiale medium, Twitter. Kanskje førte dette til den nevnte gåturen mandag.

Demonstrantene foran presidentboligen sto rolig stille, uten bråk. Politiet hevder de kom med advarsler, før de brukte tåregass for å splitte dem. Slik fikk presidenten fritt leide til St. John’s Episcopal Church, kjent som «presidentenes kirke»: Der poserte Trump med en bibel til fotografering. Biskopen er rasende over opptrinnet. Kirka støtter demonstrantene, men ble brukt for å ramme inn bildene av presidenten i religiøse rekvisitter og mange flagg.

Det virkelig alvorlige er likevel hva Trump sa på pressetreffet i rosehagen før gåturen. Han fortalte at han samme dag hadde oppfordret samtlige amerikanske guvernører til å hente inn Nasjonalgarden mot demonstrantene, for å dominere gatene. Trump sa at det vi ser ikke er fredelige demonstrasjoner, men terrorisme. Og at dersom ikke guvernørene gjør som han sier og arresterer flest mulig demonstranter ved hjelp av Nasjonalgarden, vil han sende militæret inn i delstatene. Han sa dessuten at han ville gjøre alt dette, for å beskytte borgernes rett til å bære våpen.

Trump vil altså overkjøre lokalt selvstyre for å bruke militære mot sin egen befolkning. Dette er selvsagt ulovlig, men kan gjøres hvis han iverksetter den mer enn 200 år gamle «Insurrection Act». Lovhjemmelen kan bli brukt for å la militæret bidra til håndhevelse av lov og orden, og ble brukt for å støtte politiet under opptøyene i Detroit i 1967 og i Los Angeles 1992, i forbindelse med Rodney King-opptøyene. Men den har aldri blitt brukt mot byenes og delstatenes vilje. Også i Pentagon er de bekymret nå.

Trump vil altså bruke militæret politisk på en måte som man ellers bare forbinder med autoritære stater. Dette er å gå til krig mot selve demokratiet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!