||| ANMELDELSE: Det var med et sukk jeg gikk denne boka i møte: Enda en roman fra Paul Auster, forfatteren fra Brooklyn som spyr ut bøker fortere enn du og jeg rekker å lese dem.

Gjennom forfatterskapet sitt, har Auster formet sin egen austeriske metafiksjonsverden, og også i «Usynlig» - hans femtende roman - er forfatterens vante ingredienser med: En dramatisk hendelse som fører til at liv forandres, filosofering rundt dikterkunst og identitet, intertekstuelle spor, pluss fragmenter av Auster selv i personene han dikter opp.

Kribling og ubehag Vi som er blitt litt lei av dette mønstret, som mener at Auster i de siste romanene sine er i ferd med å skrive seg inn i klisjeene, vi kan gjøre helomvending nå: Med «Usynlig» har han kvesset skriveklørne; boka er fiks, leken, uhyggelig og så fullstendig gjennomtenkt at en gisper etter luft underveis.

Auster vet nøyaktig hva han driver med — ikke ett ord virker overflødig i hans univers, hvor mord, mysterier og incestuøse forhold kreerer kriblinger og ubehag i sofakroken.

Mystisk franskmann New York, 1967. Den unge litteraturstudenten Adam Walker skriver dikt på fritida og drømmer om litterær anerkjennelse. I et middagsselskap treffer han den franske gjesteforeleseren Rudolf Born og kjæresten Margot, og etter en kort samtale om politikk og litteratur, tilbyr den sjarmerende men smått ubehagelige Born ham en stor slant penger for å starte opp et litterært tidsskrift, helt ut av det blå.