Økonomi:

Dette er ideologisk vrakgods

Det finnes ingen historiske eller antropologiske beviser for at bytteøkonomien noen gang har eksistert.

Utbredt myte: Det er en mye at vi før vi hadde penger, drev med byttehandel, og at penger oppsto for å gjøre byttehandelen enklere, mener spaltist Roman L. Eliassen. Foto: pixinoo / Shutterstock / NTB scanpix
Utbredt myte: Det er en mye at vi før vi hadde penger, drev med byttehandel, og at penger oppsto for å gjøre byttehandelen enklere, mener spaltist Roman L. Eliassen. Foto: pixinoo / Shutterstock / NTB scanpixVis mer
Meninger

Jeg har i et par år gravd meg ned i arbeidet med en bok om penger. Når man holder på med slikt lenge, kan man miste kontakten med virkeligheten, og de eksistensielle spørsmålene lusker kontinuerlig i bakgrunnen: Har det noen betydning, det jeg holder på med?

Spaltist

Roman Linneberg Eliassen

er samfunnsøkonom, forfatter og styremedlem i Rethinking Economics Norge. Han er tilknyttet tankesmien Manifest.

Siste publiserte innlegg

Det var derfor med stor spenning jeg vendte tilbake til virkeligheten – for å få en sunn reality check.

Noe av det første jeg så, var et innlegg i Aftenposten der Fredrik Mellem (Ap) kritiserte Rødts ideologi for å være «filosofisk vrakgods». Akkurat det skal ikke jeg blande meg opp i. Men det var med blandede følelser jeg kunne slå fast at Mellems eget resonnement var basert på ideologisk vrakgods – nettopp det vrakgodset, den utbredte myten, som jeg forsøker å gå i rette med i boken.

Hvilken myte er det? Det er denne svært utbredte forestillingen: at før vi hadde penger, drev vi med byttehandel, og at penger oppsto for å gjøre byttehandelen enklere. Eller i Mellems ord: «Mennesket har byttet varer og tjenester en god stund nå. Sannsynligvis siden vi var på apestadiet. La meg klø deg litt på ryggen i bytte mot den kokosnøtten». Poenget hans var at kapitalismen er basert på en «naturlig hang til en god deal» i mennesket, og derfor er kapitalismen et naturlig økonomisk system.

Denne byttemyten finner vi i forskjellige varianter – hos økonomifagets far Adam Smith i Nasjonenes velstand, hos Karl Marx i Kapitalen, i professor Steinar Holdens moderne lærebok i makroøkonomi, i NOU 2017:13 og i Store Norske Leksikon – ja, både folk flest og økonomer flest tror at før vi hadde penger, drev vi og byttet kokosnøtter mot bananer, i et slags ur-marked.

Problemet er bare at det ikke finnes noen historiske eller antropologiske beviser for at en slik bytteøkonomi noen gang har eksistert. Før vi hadde penger, var samfunn typisk organisert på grunnlag av enten gaver og gjensidighet eller hierarkiske kommandostrukturer – riktignok med noe innslag byttehandel, når man handlet med andre samfunn.

Byttehandel – å tuske til seg – har ofte blitt ansett som noe mindreverdig. Penger i den formen vi kjenner dem ble antakelig til som et redskap for staten til å utvide og kontrollere sitt økonomiske territorium – og deres primære funksjon er å være et universelt mål på verdi, ikke et byttemiddel.

Likevel har byttemyten svært sterkt rotfeste, og ideen er tilforlatelig. Men den er egentlig bare noe Adam Smith tenkte seg frem til, som siden har blitt overlevert ukritisk gjennom mange generasjoner. Ideen hører hjemme på idéhistoriens skraphaug, som økonomen Allyn Young sa.

Hvorfor lever da denne myten videre? Kanskje fordi den har en viktig ideologisk funksjon, som Mellem demonstrerer i sin tekst: Markedet, kapitalismen, er like naturlig som været. På samme måte som vi kan prøve å demme opp mot været, kan vi prøve å demme opp mot kapitalismen – men å være imot systemet, er å gå imot naturen.

Mennesket har ingen «naturlig hang til en god deal», slik Mellem skriver. Denne hangen har – på godt og vondt – blitt dyrket frem etter som vi fikk pengeøkonomi og markeder, og etter hvert kapitalisme. Kanskje var denne utviklingen snarere unaturlig, slik Karl Polanyi mente: Med kapitalismens fremvekst under den industrielle revolusjon (altså lenge etter apestadiet) gikk markedet fra å være underordnet til å bli overstyrende i samfunnet; arbeid, natur og penger ble gjort til varer.

Kunsten å tjene penger, som kapitalismen er basert på, har også møtt mye motstand fra menneskets moralske og religiøse natur opp gjennom historien. Aristoteles mente at kunsten å tjene penger for pengenes skyld var unaturlig.

Pengeøkonomiens utbredelse har dyrket frem motivet om å tjene penger på bekostning av andre motiver – både i våre liv som enkeltmennesker og i samfunnet. Det er positive og negative sider ved det – men naturlig er det altså ikke. Derfor kan det også forandres.

Forandring er også nødvendig når det økonomiske systemet nå støter på naturens tålegrenser i form av klimaendringer og ressursbegrensninger. Det haster å finne ut hvordan vi kan innrette pengeøkonomien slik at vi når våre bærekraftsmål, og det er heldigvis mange ting vi kan gjøre.

At det da er av betydning å skrote byttemyten, som naturaliserer markedet, har i alle fall blitt klart. Det er ikke rart at Mellem henfaller til myten, så utbredt som den er. Den er så allment akseptert at heller ikke Mímir Kristjánsson fra Rødt går i rette med dette premisset i sitt tilsvar til ham.

Den mest virksomme – og kanskje farligste – ideologi er den som er usynlig, som vi blindt aksepterer som allmenne sannheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.