LANSERER BOK I DAG: Marit Christensen kommer i dag med bok om Wenche Behring Breivik.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LANSERER BOK I DAG: Marit Christensen kommer i dag med bok om Wenche Behring Breivik. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Dette er ikke den beste boka som kunne vært skrevet med Wenche Behring Breivik som kilde. Men det er den eneste vi har

Historien om en mors tragedie.

ANMELDELSE: Marit Christensen har skrevet en bok som på flere måter likner det mennesket hun beskriver i «Moren - historien om Wenche Behring Breivik»: Den er ordrik, gjentar seg selv, er av og til grenseløs, og argumentasjonen henger til slutt ikke helt sammen.

Samtidig er det også en viktig historie som fortelles. Ugjerningene til Anders Behring Breivik krever at vi som samfunn prøver å forstå hva som skjedde, og hvordan det kunne skje. Denne boka gir oss et innsyn i det som må ha vært den viktigste personen i terroristens liv, hans mor.

Barnehjemsbarn
Marit Christensen fikk adgang til Wenche Behring Breivik gjennom en avtale om at de sammen skulle skrive ei bok. Men i boka plasserer Christensens morens tro på at hun «skriver bok» i anførselstegn.

Likevel er det beste partiet i boka der Marit Christensens stiller sin penn lojalt til tjeneste for Wenche Behring Breiviks historie: Den starter med en oppvekst som på barnehjem etter at moren blir alvorlig rammet av polio. Etter fem år legges barnehjemmet ned og hun sendes hjem. Unge Wenche må dele seng og stelle en dominerende og sterkt funksjonshemmet mor til hun som 18 åring flykter til Oslo med en drøm om fine klær, et pent hjem og et ordentlig liv, helst på Oslo Vest. Kjæresten hennes forlater henne da hun blir gravid. Neste kjæreste blir Anders Behring Breiviks far - før hun flykter fra diplomatlivet i London og en kjølig dominerende ektemann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deretter følger et strevsomt liv med små barn, der Wenche Behring Breivik mener alt var så bra og ordentlig som det kunne bli. Andre mente noe annet.

Marit Christensen forteller først morens egen historie. Så kommer historien en gang til, der Marit Christensen får bedre plass til å analysere. Behring Breiviks virkelighetsbilde sprekker, men effekten er også som om historien ikke er ferdig eltet sammen, Det blir mange gjentakelser, mens bildet av en stadig mer kritisk Marit Christensen vokser fram. I flere partier vier også Christensen seg til utførlige gjennomganger av etterkrigshistorien som virker dårlig motivert. «Samme år ble Khrusjtsjov avsatt og etterfulgt av Leonid Brezjnev. Det var ganske fjernt for oss», skriver hun. For boka også, kan man tilføye.

Dette er ikke den beste boka som kunne vært skrevet med Wenche Behring Breivik som kilde. Men det er den eneste vi har

Mange roller
Christensens bok og Behring Breiviks fortelling utleverer også flere nære på måter de neppe ønsker. Bare de to brødrene er anonymisert.

Marit Christensen påtar seg mange roller, også i manus: Ifølge seg selv er hun både terapeut, omsorgsperson og journalist som aldri glemmer sin profesjonelle avstand. Slik handler denne boka på mer enn en måte om selvbilder.

Christensen gir også plass til sin versjon av striden om manus, etter at den første samarbeidsavtalen ble trukket. På et tidspunkt sluttet Wenche Behring Breivik hos sin psykiater og begynte å snakke med Christensen igjen. «Jeg forsto at Wenche stadig ble dårligere og snart kunne gå bort, så jeg tenkte jeg måtte sikre meg retten til å offentliggjøre hennes fortelling», skriver hun. 17 januar undertegnet Wenche Behring Breivik en avtale. Den avtalen prøvde hun på tampen av livet å trekke.

Marit Christensen forteller at hun brukte båndopptaker i samtalene, men det går ikke fram av boka om samtalen da Behring Breivik skrev under siste avtale ble tatt opp på bånd. Det hadde vært interessant å vite.

Andre steder i boka skildres jo en person som misliker konflikter, vingler i beslutninger, er impulsiv og skriver under avtaler hun ikke ser rekkevidden av. Det var nok det mennesket Christensen også traff.