ANMELDELSE: Marit Christensen har skrevet en bok som på flere måter likner det mennesket hun beskriver i «Moren - historien om Wenche Behring Breivik»: Den er ordrik, gjentar seg selv, er av og til grenseløs, og argumentasjonen henger til slutt ikke helt sammen.

Samtidig er det også en viktig historie som fortelles. Ugjerningene til Anders Behring Breivik krever at vi som samfunn prøver å forstå hva som skjedde, og hvordan det kunne skje. Denne boka gir oss et innsyn i det som må ha vært den viktigste personen i terroristens liv, hans mor.

Barnehjemsbarn Marit Christensen fikk adgang til Wenche Behring Breivik gjennom en avtale om at de sammen skulle skrive ei bok. Men i boka plasserer Christensens morens tro på at hun «skriver bok» i anførselstegn.

Likevel er det beste partiet i boka der Marit Christensens stiller sin penn lojalt til tjeneste for Wenche Behring Breiviks historie: Den starter med en oppvekst som på barnehjem etter at moren blir alvorlig rammet av polio. Etter fem år legges barnehjemmet ned og hun sendes hjem. Unge Wenche må dele seng og stelle en dominerende og sterkt funksjonshemmet mor til hun som 18 åring flykter til Oslo med en drøm om fine klær, et pent hjem og et ordentlig liv, helst på Oslo Vest. Kjæresten hennes forlater henne da hun blir gravid. Neste kjæreste blir Anders Behring Breiviks far - før hun flykter fra diplomatlivet i London og en kjølig dominerende ektemann.