KRAFT: Vannmassene raser forbi Rykene kraftstasjon i Nidelva, mens skuelystne ser på vannet fyke forbi. - Friere flyt av kraft også vil gi dyrere strøm. Det er dårlig nytt for norske forbrukere, norsk industri, norsk natur og norske kommunebudsjetter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
KRAFT: Vannmassene raser forbi Rykene kraftstasjon i Nidelva, mens skuelystne ser på vannet fyke forbi. - Friere flyt av kraft også vil gi dyrere strøm. Det er dårlig nytt for norske forbrukere, norsk industri, norsk natur og norske kommunebudsjetter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpixVis mer

Norge og EUs energibyrå

Dette er ikke tiden for å gamble med arvesølvet

Det er ikke i Norges interesse å gi EU kontroll over vannkraften.

Meninger

Dagbladet tar i dag til orde for at Norge bør tilslutte seg EUs energibyrå ACER. Det er lite klokt. I virkeligheten er det ingen grunn til å tro det er i Norges interesse å knytte seg enda tettere til EUs visjon om fri flyt av kraft over landegrensene.

Spaltist

Andreas Halse

er daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Siste publiserte innlegg

At EU på sin side ønsker å få større kontroll over norsk vannkraft er lett å forstå. Norge har langt lavere strømpriser enn for eksempel Storbritannia og norsk vannkraft er såpass stabil at den selvsagt er fristende for land som i stadig større grad skal basere sin energiforsyning på sol og vind.

Problemet er bare at friere flyt av kraft også vil gi dyrere strøm. Det er dårlig nytt for norske forbrukere, norsk industri, norsk natur og norske kommunebudsjetter. For å nevne noe.

Det ligger riktignok ikke i forslaget at EU kan pålegge Norge å bygge nye utenlandskabler for kraft selv om det kan se ut som Dagbladet skulle ønske det slik. Det er derimot slik at EU blir stadig mer opptatt av å bygge opp infrastruktur som kan redusere prisforskjellene mellom land og det er god grunn til å tro en tilslutning til energibyrået derfor vil øke presset på å bygge slike kabler. I tillegg er det svært uklart hvilken myndighet man i realiteten vil gi fra seg med forslaget som ligger på bordet. EUs organer preges dessuten av at de blir mer, ikke mindre omfattende med tiden. Derfor vil suverenitetsavståelsen kunne utvikle seg til å bli langt mer omfattende etter at den er avgitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilgang på billig og ren kraft er et konkurransefortrinnene norsk industri har. Iveren etter å kvitte seg med dette er vanskelig å forstå, men teorien bak ligner mistenkelig på tidligere former for feilet globalisme. Man samler overskuddet for de økte kraftprisene på noen sterke aktører i kraftbransjen. Kostnaden tas av arbeidsfolk, næringsliv og strømkunder.

Heller ikke naturen har godt av en tettere integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. Tanken om at vi skal være et batteri for Europa forutsetter såkalt effektkjøring i norske vassdrag. Det betyr i praksis å tappe vannstanden opp og ned, ofte og basert på svingningen i det europeiske markedet. Det er dårlig for sårbar natur og biologisk mangfold. Ironisk nok vil det norske batteriet delvis lades opp av europeisk kullkraft som vi forsetter å importere.

Det er en bred allianse som nå går mot tilsetningen til EUs energibyrå. Ansatte i industrien, fagforeninger, miljøvernere og en rekke andre organisasjoner stoler rett og slett ikke på at EU har norske interesser i tankene når de planlegger fremtiden i sitt energimarked. Det er det heller ingen grunn til. Den grunnleggende tanken om fri flyt av kraft står i direkte motsetning til hensynet til Norges handelsoverskudd.

Å gå inn for å tilslutte seg EUs energibyrå nå er å bevege seg i feil retning. Både norske og europeiske politikere bør innse at folk er lei av et system som konsekvent setter sin egen ideologi over avgjørende nasjonale hensyn.

Kontroll over vannkraften har bygget norsk velstand i over 100 år. Dette er ikke tiden for å gamble med arvesølvet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook