DYSTER LESNING: Forfatter og journalist Daniel Mendelsohn (49) har skrevet en rapport fra helvete, mener vår anmelder. Foto: Ørjan F. Ellingvåg
DYSTER LESNING: Forfatter og journalist Daniel Mendelsohn (49) har skrevet en rapport fra helvete, mener vår anmelder. Foto: Ørjan F. EllingvågVis mer

Dette er jævlig lesning som tar nattesøvnen fra deg

Det mest inntrengende jeg har lest om Holocaust.

||| BOK: «De voldtok dem og drepte dem alle sammen.» Denne setningen mumlet Mendelsohns mor en gang det var snakk om skjebnen til hennes fire kusiner.

De bodde i den engang polske, nå Ukrainske, landsbyen Bolechow. Sammen med sine foreldre ble de seks av seks millioner ofre for Holocaust.

Skjebnesvangert valg
Daniel Mendelsohn er professor i Antikkens kultur, og regnes blant USAs fremste litterære kritikere. Han er jøde og vokst opp i New York. Farens oldemor kom til USA etter et voldtektsraid begått av slavere ved Odessa i 1880, noe som gjør at Mendelsohns bror har tatariske trekk, gyllent hår og blå øyne.

Daniels morfar kom til USA i 1930-åra, sammen med sine brødre. Storebroren Shmiel Jæger reiste tilbake etter et år. Han mente han ville ha større sjanser for en karriere i lille Bolechow. Det skulle koste ham, kona og de fire døtrene hans livet.

Hjerteskjærende
Bestefaren kom aldri over det, men snakket heller aldri om det. Annet enn enkelte bemerkninger, noen fotos, noen notiser. For fem år siden bestemte barnebarnet Daniel seg for å utforske skjebnen til de seks. Det førte ham til Polen, Ukraina, Israel, Australia, Sverige, Danmark. Og til utallige samtaler med de overlevende, også de med hjerteskjærende skjebner.

BRUTALT: «Forvunnet» er så velskrevet — og med et så brutalt tema - at det tar nattesøvnen din. Bildet viser fra venstre Schmiel Jæger, kona Ester og til høyre de fire døtrene. Altså de seks ofrene, sammen med svogeren Bruno, i midten.
BRUTALT: «Forvunnet» er så velskrevet — og med et så brutalt tema - at det tar nattesøvnen din. Bildet viser fra venstre Schmiel Jæger, kona Ester og til høyre de fire døtrene. Altså de seks ofrene, sammen med svogeren Bruno, i midten. Vis mer

Har vi ikke fått mer enn nok av fortellinger om Holocaust? Auschwitz med bilder av dynger med lik, Hollywood-filmer av utmagrede, vettskremte, nakne mennesker. Jo, svarer Mendelsohn. Og nettopp disse gigantiske symbolene står i veien for det enkelte offers skjebne, mener han. De seks millionenes dramatiske død sperrer historien om det livet hver av dem måtte ha levet.

Kain og Abel
Hvem var disse seks millionene? Mendelsohn prøver å finne historien til seks av dem. Spørsmålet leder til en proustsk litterær reise som gir innblikk i øst-jødenes dramatiske historie. Han fletter inn bibelske fortellinger, Kain og Abel, Arken. Han bruker Homer og Vergil. Han gjør som W.G. Sebald og dokumenterer ved hjelp av gamle bilder, samt sin bror Matts fotografier. Han intervjuer og tvinger dem som kjente de seks, til å gjenerindre det lille de orker eller vil huske.

I løpet av de 647 sidene maner han frem det nærmeste han kommer sannheten om stormannsgale Shmiel, en Kain med Kains skjebne. Om hans gode hustru Ester med de vakre bena. Og om de fire livsglade døtrene Lorka, Frydka, Ruchele og Bronia.

Levende begravd
I motsetning til vestjødene, minner Mendelsohn oss på, var østjødenes skjebne nærmest totalt tilintetgjørelse. I Ukraina var det verst. Og de ukrainske nasjonalistene sies å ha vært mer brutale enn tyskerne, som fant at gasskamrene var langt mer «humane», for de mest følsomme blant soldatene vel og merke. Før gasskamrene var det såkalte aktioner. Store massegraver, med en plankebro over der soldater skjøt tilfeldig, jorda skal ha beveget seg i dagevis etterpå.

«Forsvunnet — En fortelling om seks av seks millioner»

Daniel Mendelsohn

1 6
Se alle anmeldelser

Vi hører historier om barn som ble kastet ut av vinduer. Om den gravide nabokonen som ble tvunget til å føde mens soldatene så på. De trampet i hjel barnet, og lot henne stå der i et døgn med blodslintrer nedover bena. Dette er jævlig lesning, og det tar nattesøvnen fra deg.

Å forstå lidelsen
Hva som egentlig skjedde de seks avdekkes etter lag på lag av halvsannheter, fortolkninger, gjetninger. For hver av versjonene prøver Mendelsohn - og vi med ham - å leve oss inn i hvordan stolte Shmiel må ha hatt det, da han kanskje løp naken over plassen til gasskamrene. Eller Ruchele som kanskje ventet på et dødelig skudd i en massegrav. Men er det mulig å forstå andres lidelse? Hvordan var det å sitte i en overfylt stinkende kuvogn blant levende og døde? Hvordan er det for en kvinne å måtte kvele sitt eget barn, for at gråten ikke skal røpe dem?

Det er umulig, sier Mendelsohn. Men han vil minne oss om dem. Om alle ofre som nå er tall og historie, men som engang var mennesker. Han ramser opp kriger fra Antikken og fremover. Han kunne med fordel tatt med Gaza. I en mastodont av en roman som er det mest inntrengende, usentimentale, reflekterte og velskrevne dokument jeg noensinne har lest om dette helvete.

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 21. desember 2009.

Dette er jævlig lesning som tar nattesøvnen 

fra deg