Rettssakens vendepunkt: O.J Simpson prøver den svarte hansken som ble funnet på åstedet der ekskona ble drept.
 Foto: NTB/Scanpix<div><br></div>
Rettssakens vendepunkt: O.J Simpson prøver den svarte hansken som ble funnet på åstedet der ekskona ble drept. Foto: NTB/Scanpix

Vis mer

«Dette er jo krim, sport og underholdning på en gang!»

Er Norge klar for ekte true crime?

Meninger

.17. juni 1994: En hvit Ford Bronco suser nedover motorveien. I baksetet sitter en av USAs største film- og sportsstjerner, O.J Simpson, og knuger en pistol. Bak ham følger et tog av politibiler, over ham flapper helikoptrene. Simpson er på rømmen etter å ha blitt siktet for drapet på ekskona Nicole Brown Simpson og hennes venn, Ron Goldman. Biljakten følges av alle de store tv-kanalene. Amerikanerne sitter som fjetret. For, som en av karakterene i tv-serien «American Crime Story: The People v. O.J Simpson» sier: «Dette er jo krim, sport og underholdning på en gang!»

TV 3 begynner å vise «The People v. O.J Simpson» neste uke, en serie i ti deler som tar for seg den påfølgende rettssaken mot Simpson. Det er et spektakulært drama. Rettssaken, som ble filmet kontinuerlig, speilet flere av de største konfliktlinjene i samtidens USA. Kjendiskulturen, sexismen og ikke minst de eksplosive rasemotsetningene som ulmet i Los Angeles bare tre år etter Rodney King.

Den viktige og mangefasetterte historien er fortalt som et dirrende drama med sterke karakterer og en nervepirrende plotutvikling.

Og ikke minst: Av og til er det fryktelig morsomt.

Kunne vi laget noe liknende i Norge? True Crime-interessen har alltid vært stor, men eksploderte blant annet med podkasten «Serial» (2014), HBO-serien «The Jinx» og Netflix-dokumentaren «Making a murderer» (begge 2015). VG fulgte opp med å granske Birgitte Tengs-saken i podkasten «Uløst». Flere liknende prosjekter skal være under utvikling. Men vi snakker så vidt jeg vet om dokumentarer, ikke filmatiseringer.

For nordmenn har vist seg å være en smule i opposisjon mot denne type iscenesettelse av historiske hendelser. Selv når det ikke er drap involvert. Da «Kon-Tiki» ble vist på norske kinoer i 2012, ble framstillingen av Herman Watzinger omtalt som «karakterdrap» i Aftenposten. NRK-serien «Kampen om tungtvannet» fikk kritikk for alt fra henrettelsesscener til feil valg av bil. Og «Nokas», en av de aller beste norske spenningsfilmene de siste åra, filmatiseringen av ranet som rystet Norge, opprørte familien til avdøde Arne Sigve Klungland.

–Dette ripper opp i vonde minner. Jeg forstår ikke hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt, sa Klunglands datter til Aftenposten i 2008.

Og her ligger den norske utfordringen. Nærheten. Etikken. Personvernet.

«Er en norsk true crime-bølge på vei?» spurte Rushprint i januar, inspirert av «Making a murderer». Både etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK og prosjektleder for sjangerkanalene i TV 2, Nina Lorgen Flemmen, var opptatt av de etiske problemstillingene.

–Det vil alltid være juridiske hensyn som skal tas. Her må vi se på personvern. Må man lage en serie med pikselerte ansikter, er det ikke sikkert det blir like spennende som en amerikansk serie hvor de kan vise alt, sa Lorgen Flemmen.

Men hva mener O.J Simpson selv? Amerikansk presse er usikker på om han har fått se serien i fengsel, der han soner for væpnet ran. Men én ting har de ihvertfall fått ut, selv om kildematerialet mildt sagt er lite troverdig: Simpson synes skuespiller Cuba Gooding Jr. har et for lite hode til å spille ham.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook