PROGRESSIV: James Hansen har foreslått en klimaskatt hvor inntektene går direkte tilbake til folket.  Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
PROGRESSIV: James Hansen har foreslått en klimaskatt hvor inntektene går direkte tilbake til folket. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Dette er klimaskatten du vil skal øke

Hvis inntektene fra klimaskattene går direkte tilbake til folk, kan du tjene penger på å kutte i utslippene.

Kommentar

Du har nok ikke hørt om «fee and dividend»-modellen, eller «karbonavgift til fordeling», som de kaller det på landsmøte til Miljøpartiet De Grønne. Men det er på høy tid at vi får øynene opp for forslaget. Den vil effektivt kutte i klimagassutslippene og gjøre at folk vil rope på høyere skatter.

Nesten samtlige økonomer er enige om at den beste måten å løse klimautfordringene på, er å sette en pris på utslippene slik at forurenser betaler for utslippene sine. Jo mer du slipper ut, jo mer betaler du.

Det er både rettferdig, siden det gjør at forurenser betaler for kostnaden de påfører andre, og et effektivt klimatiltak. Framfor at lovgiverne forbyr bedrifter oss å drive med aktiviteter som forurenser eller subsidierer næringer de håper vil hjelpe oss gjennom «det grønne skifte», vil en karbonavgift spille på lag med to grunnleggende menneskelige trekk: Vi kjenner vår egen situasjon best og vi liker ikke å betale skatt.

Når vi pålegger noen en kostnad for å forurense benytter de seg av alle de triks de kan for å minimere skatten. En positiv bivirkning er at de dermed også kutter i utslippene.

Problemet er imidlertid at en slik avgift fortsatt strider med vår aversjon mot avgifter. Men det er her forslaget om «karbonavgift til fordeling» kommer inn. I Norge er det bare Miljøpartiet De Grønne som støtter forslaget, men heller ikke de har jobbet ordentlig med det. Det bør de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karbonavgiften kan organiseres likt som alle andre karbonskatter. Men framfor at avgiftene går rett inn i statskassa og brukes på de tiltakene politikerne ønsker å prioritere, skal inntektene tilbakebetales til folket som en form for borgerlønn. (Tenk barnetrygd, bare at den gis til alle.)

Det får den geniale implikasjonen at de som forurenser lite ikke bare sparer skatt. De kan faktisk tjene penger. Jo mindre du forurenser, jo større blir gevinsten.

En slik ordning vil kunne finne støtte fra de som er opptatt av å redusere statens størrelse og er skeptiske til skatteøkninger. Siden pengene sluses direkte tilbake til folk, øker verken skattene i snitt eller størrelsen på staten.

Den vil også appellere til de som er opptatt av omfordeling. Siden alle mottar en fast sum, vil de rike både få mindre relativt sett til inntekten sin og betale mer, siden de med størst inntekt og størst forbruk forurenser mer og dermed betaler mer i grønne avgifter.

Viktigst fra et strategisk ståsted, er at denne ordningen vil generere sin egen støtte og interesse for å redusere klimagassutslipp. For jo større skatten blir, jo mer får den enkelte tilbake i borgerlønn. Resultatet blir et folk som har et økonomisk insentiv til å ønske høyere grønne avgifter.

For at ikke norsk næringsliv skal lide, kan bedrifter som eksporterer til land uten liknende ordninger få en refusjon. Importerte produkter må pålegges en karbontariff. Økonomen Gunnar Eskeland beregnet at en slik importtariff vil gi omtrent tredve milliarder kroner årlig i inntekter. Det utgjør 6000 kroner per borger.

I den canadiske provinsen British Columbia har de hatt en slik ordning på plass siden 2008. Skatten har redusert bruken av bensin med minst 16 prosent og klimagassutslippene har falt 3,5 ganger raskere i British Columbia enn i resten av landet.

Når kommer Norge etter?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook