FORTSATT OLJE: Alle seriøse prognoser viser at olje og gass vil være en del av energimiksen, også i scenarioer der vi når togradersmålet. Det er ikke noe vi nødvendigvis behøver å diskutere mer, skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen for snart 40 år siden. Foto: Knut Nedrås / NTB Scanpix
FORTSATT OLJE: Alle seriøse prognoser viser at olje og gass vil være en del av energimiksen, også i scenarioer der vi når togradersmålet. Det er ikke noe vi nødvendigvis behøver å diskutere mer, skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen for snart 40 år siden. Foto: Knut Nedrås / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Dette er miljødebattens fallgruver

Vi skal diskutere klimapolitikk ofte og høylytt. Men debatten må handle om mer enn symboler.

Meninger

Klimaendringene er reelle og farlige. Skal vi møte problemet må vi finne nye løsninger og bruke de beste virkemidlene vi har. Klimapolitikken må være kompromissløst basert på kunnskap. Dessverre har venstresiden og deler av miljøbevegelsen skapt en skyttergravsdebatt full av symboler. Den norske diskusjonen må realitetsorienteres, slik at vi kan bruke ressursene våre på det som virker.

Stefan Heggelund Vis mer

Her er tre ting vi bør diskutere mindre, og tre ting vi burde diskutere mer i norsk klimadebatt.

Dette bør vi diskutere mindre

1. Nullvekst

Nullvekstdebatten er ikke relevant. Folk som vil avskaffe økonomisk vekst har ingen virkemidler for å nå et av FNs viktigste bærekraftmål: å bekjempe fattigdom. I klimasammenheng må vi frikoble vekst fra utslipp.

2. Norsk petroleumsnæring

Alle seriøse prognoser viser at olje og gass vil være en del av energimiksen, også i scenarioer der vi når togradersmålet. Sammenliknet med verdensgjennomsnittet har den norske næringen halvparten av utslippene per produsert enhet. Takket være norsk gass har Storbritannia lavere utslipp enn de har hatt på 100 år. Europa, som har store kullreserver, er avhengige av gass for at EU skal nå sine klimamål. Det er viktig å diskutere petroleumsnæringen, både når det gjelder sikkerhet, klima og økonomi. Men i Norge er dette blitt et symbol som definerer debatten. Å stoppe norsk petroleumsvirksomhet vil ikke bringe oss nærmere lavere globale utslipp.

3. Tiltak i kvotepliktig sektor

Det er brukt store ressurser på klimatiltak i kvotepliktig sektor, og utslippene er på vei ned. Industrien forbereder seg nå på en framtid der utslipp vil koste mer enn i dag. Utslippene i kvotepliktig sektor skal ned med 43 prosent innen 2030. Jo mer tid og penger det offentlige bruker her, jo mindre har vi til viktige tiltak i sektorer som ikke er underlagt kvoter.

Dette bør vi diskutere mer:

1. En rettferdig karbonpris

Kvotesystemet regulerer hvor mye forurensing koster og hvor mye klimagasser det vil være lov å slippe ut. Det er fortsatt for mange kvoter i omløp, og karbonprisen er derfor for lav. Vi må jobbe for at det raskere blir færre kvoter. Kvotesystemet må gjenreises som det beste og viktigste tiltaket vi har. I tillegg må vi må kjempe for at flere land innfører CO₂-avgift.

På samme tid må vi ha høyt trøkk i de næringene som ikke er en del av kvotesystemet. Utslippene fra transport skal videre ned, og vi må diskutere når landbruk og fiskeri skal bli en del av klimapolitikken. Disse næringene har tydelige karbonavtrykk i de norske utslippene.

2. Klimarisiko

Norge er det første landet som analyserer konsekvensene av klimaforandringer og tiltak for norske arbeidsplasser. Det gjør at vi vil klare å tilpasse oss endringer som uansett kommer, i tillegg til at vi vil ligge foran i utviklingen av nye arbeidsplasser i en grønn økonomi.

Klimaendringer ødelegger livsgrunnlaget til fattige mennesker i u-land. Norge må fortsette å hjelpe fattige land med å møte klimaendringene. Samtidig må vi sørge for at landene har kapasitet til å bruke pengene på riktig måte, og at andre i-land bidrar mer.

3. Naturvern

Klimatrusselen fører til mindre biologisk mangfold. Samtidig handler dette om klassisk naturvern. Vi er avhengige av et godt artsmangfold for å overleve, samtidig som det gjør naturen bedre rustet til å håndtere værforandringene. Skog og myr er viktig for å binde CO₂, og det er vesentlig at vi har et offensivt vernearbeid, for eksempel gjennom regnskogsatsingen. Vi må skaffe mer informasjon om det norske artsmangfoldet, samtidig som vi bidrar med naturvernhjelp internasjonalt.

Det er avgjørende at vi kjemper for å nå togradersmålet med all vår kraft. Klimaendringer vil ha store konsekvenser, og kan gjøre samfunnet slik vi kjenner det ugjenkjennelig. Derfor fortjener saken at vi diskuterer virkemidler som virker, framfor at vi lar symboler definere debatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook