TILBAKE: Svenske José González er albumaktuell igjen som soloartist etter sju år.
TILBAKE: Svenske José González er albumaktuell igjen som soloartist etter sju år.Vis mer

Dette er musikken du setter på etter en tung dag på jobben

Første album fra José González på sju år.

ALBUM: Det er gått sju år siden José González' forrige album - den med denne videoen til The Knifes «Heartbeats» (avspilt 45 millioner ganger på Spotify). I mellomtida har svensken med argentinske foreldre turnert, gitt ut to album med trioen Junip og «samlet på riff og ideer til nye sanger». 

Det har resultert i bare egne låter denne gangen.

Filosofisk Og - jeg kan berolige dere som allerede er fans av González. «Vestiges & Claws» er mer av det som er blitt hans varemerke: Varme, fine, stillfarende melodier, mykt, spanskinspirert, akustisk gitarspill og en enda mykere og forsonende stemme som kan få din argeste motstander til å smelte.

Også de smått filosofiske tekstene om livet og vår plass i universet er egnet til kontemplasjon:

«Every age has its turn,
every branch of the tree has to learn
learn to grow, find its way,
make the best of this shortlived stay
take this seed, take this spade,
take this dream of a better day,
take your time, build a home,
build a place where we all can belong»
Fra «Every Age»

Ikke polert Albumet er spilt inn hjemme på kjøkkenet og i et studio i Göteborg, uten en utenforstående produsent - «for å unngå at det blir polert».

Han har funnet inspirasjon i brasiliansk musikk fra 70-tallet, amerikansk folkrock og vestafrikansk ørkenblues. Andre mulige inspirasjonskilder er britiske Nick Drake og John Martyn, amerikanske Elliott Smith, irske Damien Rice og norske Kings of Convenience.

«Quiet is the new loud» gjelder fortsatt.

Ensformig Først og fremst er han González, riktignok enda stillere enn på mer varierte «In Our Nature» (2007).

«Vestiges & Claws»

José González

4 1 6
Plateselskap:

Imperial Recordings / Playground

Se alle anmeldelser

«Vestiges & Claws» er nydelig som en fargerik soldnedgang, men der ligger det også en fare for at det også kan bli noe ensformig - med Gonzalez' nylonstrengsgitar og en bass som sentrale instrumenter.

Det er vakkert og føles ganske intimt, og egner seg utmerket om du skal slappe av etter en strevsom dag på jobben. Åpningen «With The Ink Of A Ghost» og avsluttende «Open Book», med en plystrende González, er små perler. Likevel kunne jeg ønsket mer av det som antydes i albumtittelen: Varige spor og noen flere musikalske klør - som i flotte «Let It Carry You» og «Leaf Off / The Cave».

Dette er musikken du setter på etter en tung dag på jobben