HOPPER OVER NORGE: Daniel Craig har spilt James Bond i flere år, sist i «Spectre». Nå er Craig ute av Bond-franchisen, men flere filmer er på vei. Ifølge den norske produsenten Per Henry Borch er Norge aktuell som location for den neste Bond-filmen, men en knotete søknadsfrist for skatterefusjon gjør at milliardprosjektene drar til andre land, hevder han.
HOPPER OVER NORGE: Daniel Craig har spilt James Bond i flere år, sist i «Spectre». Nå er Craig ute av Bond-franchisen, men flere filmer er på vei. Ifølge den norske produsenten Per Henry Borch er Norge aktuell som location for den neste Bond-filmen, men en knotete søknadsfrist for skatterefusjon gjør at milliardprosjektene drar til andre land, hevder han.Vis mer

Insentivordningen for film

- Dette er Norge i et nøtteskall. Jeg blir lynforbanna av at det må gå på ræva før vi våkner

En av ringrevene i norsk film, linjeprodusent Per Henry Borch, har vært i USA og sett alle de nye Hollywood-prosjektene Norge kan gå glipp av. James Bond er et av dem.

(Dagbladet): - Tidligere i høst besøkte vi store Hollywood-studioer som Pinewood, Universal og Lionsgate i California. Alt i alt så vi nærmere på rundt 300 filmprosjekter, og 30 av dem kan være aktuelle for Norge, sier linjeprodusent i selskapet True North, Per Henry Borch til Dagbladet.

Han jobber for den norske avdelingen til det islandske filmselskapet Truenorth. De tilrettelegger blant annet for store Hollywood-innspillinger i Norge. I juli sørget han for at Lofoten-opptakene til storfilmen «Downsizing», med superstjerna Matt Damon i hovedrollen, kunne gå etter planen.

FORBANNA: Linjeprodusent Per Henry Borch i det islandske filmselskapet Truenorth. 
Foto: Privat
FORBANNA: Linjeprodusent Per Henry Borch i det islandske filmselskapet Truenorth. Foto: Privat Vis mer

- Mister milliarder

- Budsjettrammene for de filmprosjektene vi så på, som deler av kan være aktuelle å spille inn i Norge, er totalt på 21 milliarder kroner. Grovt regnet kunne ti prosent av pengene, altså to milliarder, kommet det norske samfunnet til gode, men de går vi glipp av, hevder Borch.

Borch peker blant annet mot gigakonsepter som «Jason Bourne», «James Bond» og «Mission Impossible». Nye filmer skal lages, og linjeprodusenten mener at Norge går glipp av pengene prosjektene ville lagt igjen i Norge. MGM setter ikke James Bond på vent på grunn av en søknadsfrist, sier han.

Borchs sjekkliste

- Grunnen er at vi har en underutviklet og pinglete insentivordning for film som kanskje er den dårligste i Europa, sier Borch som mener at følgende må gjøres politisk:

  • Insentivordningen (se faktaboks) må vekk fra kulturbudsjettet og legges under nærings- eller finansdepartementet.
  • Taket på pengepotten må fjernes.
  • Man må gå bort fra én årlig søknadsfrist, og gå for en løpende ordning hvor søknadene behandles kontinuerlig.

Britene håver inn

Kravene bygger han blant annet på en stor undersøkelse gjort av British Film Institute (BFI). Undersøkelsen slår fast at for hvert britiske pund Storbritannia refunderer til film- og tv-serieprosjekter, får de opptil 13 pund tilbake. Totalt estimerer britene at deres ordning har gitt samfunnet totale merverdier på hele seks milliarder pund (over 60 milliarder kroner).

«Jeg blir lynforbanna av at det må gå på ræva før vi våkner.» Per Henry Borch, linjeprodusent

Ifølge Norges filminstitutts (NFI) undersøkelser er tallene for Norge foreløpig en del mindre. For hver krone som refunderes får man to kroner tilbake i merverdier, får Dagbladet opplyst.

- Norge i et nøtteskall

Ifølge Den finske filmkommisjonen er også finnene i ferd med å vedta en ny og omfattende insentivordning. At Finland er i ferd med «å slå» Norge tar ikke Borch lett på.

–Det virker som politikerne våre tror det er for godt til å være sant. Sannheten er at jo mer penger vi bruker, jo mer penger tjener vi. Hvem fant på at vi skal begrense oss. Dette er Norge i et nøtteskall. Vi må følge med i timen. Jeg blir lynforbanna av at det må gå på ræva før vi våkner, sier Borch.

Vil ha storfisker

Han savner også politisk press fra den norske turistnæringen ved Innovasjon Norge (Visit Norway) og NHO Reiseliv. Bransjen må komme på banen og jobbe mer opp mot makthaverne på Stortinget, mener han.

Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, kjenner seg ikke igjen i kritikken. NHO Reiseliv var en av de tydeligste pådriverne i få på plass en insentivordning, forteller hun.

IKKE ENIG: Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold.
IKKE ENIG: Administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold. Vis mer

- Underlig kritikk

- Vi har foreslått økte rammer og påfyll av midler i revidert statsbudsjett i både i fjor og i år. Å si at vi ikke legger nok press er dermed litt underlig. Jeg tror det er viktig at vi som ønsker høyere rammer jobber sammen, sier Devold til Dagbladet.

Innovasjon Norge bekrefter at det foreligger planer om å utnytte markeds- og turistpotensialet i «Snømannen» og «Downsizing». «Vi er i samtaler med studioene, men det er ikke tatt en beslutning om markedsføring», får Dagbladet opplyst. «Politisk press» ligger ikke i Innovasjon Norge mandat, sier de.

Ber om magemål fra bransjen

Kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Arild Grande, ønsker at ordningen videreutvikles til å likne mer på Islands. Den har ikke et tak på midlene og løpende søknadsfrist.

- Da blir den mer fleksibel. Å legge ordningen under Næringsdepartementet bør vurderes. Den må heller ikke bli en gjøkunge som spiser støtten til norsk film, sier Grande.

Statssekretær i kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen, forteller overfor Dagbladet at ordningen skal utvikles over tid.

VAR I NORGE: Skuespiller Michael Fassbender spiller Harry Hole i «Snømannen». Filmen tok mesteparten av årets insentivpott på 45 millioner kroner. 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VAR I NORGE: Skuespiller Michael Fassbender spiller Harry Hole i «Snømannen». Filmen tok mesteparten av årets insentivpott på 45 millioner kroner. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Borch gjentar sin kritikk av en ordning som nettopp er innført og ennå ikke evaluert. Ordningen har ikke eksistert tidligere, og neste år økes den med 11 millioner kroner. Dette er en ordning regjeringen satser på. Det er fristende å be om en smule magemål fra bransjens side, sier Folke Fredriksen og fortsetter:

NFI er enig

- Hvis det ikke er nok kvalifiserte prosjekter til å ta ut hele bevilgningen i første søknadsrunde i januar 2017, vil resterende midler bli tildelt seinere på året. Det betyr at produksjoner som ikke rekker fristen, kan søke seinere på året, sier Folke Fredriksen.

Ifølge direktør for Norges Filminstitutt (NFI), Sindre Guldvog, er en insentivordning uten et tak på refusjonsmidlene noe NFI ønsker.

- Det er en mye sterkere ordning, og noe vi ønsker rent filmpolitisk, men vi har forståelse at ting henger sammen og at pengesekken må prioriteres, sier han til Dagbladet.

Guldvog har følgende å si om kritikken fra Per Henry Borch.

- Ordningen bør styres i et filmfaglig miljø som NFI. Hvor pengene kommer fra er ikke like viktig.