BLANT SINE EGNE: President Barack Obama i Tampa, Florida, denne uka. Obama bygger nå opp en koalisjon for krig. (AP Photo/Phelan M. Ebenhack) Scanpix
BLANT SINE EGNE: President Barack Obama i Tampa, Florida, denne uka. Obama bygger nå opp en koalisjon for krig. (AP Photo/Phelan M. Ebenhack) ScanpixVis mer

Dette er Obamas krig

Barack Obama går inn i sin første krig med uklare mål etter en nærmest tragikomisk snuoperasjon. Fredspresidenten er i ferd med å bli krigspresidenten.

Kommentar

BARACK OBAMA var presidenten som skulle gjøre en slutt på alle USAs meningsløse kriger. Han skulle stanse USAs engasjement i krigen i Irak, slik han i prinsippet gjorde for tre år siden, og i Afghanistan. Han skulle skape grunnlaget for en historisk forståelse med den islamske verden, og med sin store tale i Kairo i 2009 rakte han ut handa. Men selv om reaksjonene var positive, var det få som ville ta Obamas hånd. For selv om Obama er både svart og liberal så er han fortsatt USAs president, med alt det innebærer av stretegiske interesser og tung historie.

DET VAR PÅ 13-ÅRS markeringen for 11. september i år at også Obama ble krigspresidenten. «Vi vil bryte ned ISIL og til slutt ødelegge dem», sa Obama fra sitt ovale kontor i Det hvite hus. Han advarte om at det kunne ta år, men målet var klart, å knuse fienden militært. Obama kunne til forveksling høres ut som sin forgjenger George W.Bush, krigspresidenten som både startet krigen i Afghanistan og i Irak.

NOEN TING ER KLART i denne krigen. For det første er fienden Den islamske stat, IS, tidligere ISIL, som har bitt seg fast i store deler av de sunni-dominerte områdene i Irak og Syria. For det andre skal det ikke brukes amerikanske bakkestyrker, har Obama lovet. Bakkemannskapet skal i stedet væte lokale grupper av politisk moderate sunnier. Både i Irak og i Syria har det de siste ukene foregått et intenst amerikansk diplomati for å knytte til seg og væpne grupper som vil bekjempe IS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN VELDIG MYE er uklart. Barack Obama har hatt som strategi i den islamske verden «å lede fra bakre rekker». Det ble klart i krigen i Libya i 2011, der NATO var den libyske opposisjonens flyvåpen i krigen mot Muammar Kadhafi. Det var en fransk/britisk ledet aksjon med amerikansk støtte, og med Norge i en sentral posisjon, mye mer sentral enn i dagens krig. Nå er det igjen USA som skal lede krigen mot IS, men uten amerikanske soldater på bakken.

OG OM MÅLET ER å knuse IS, så er både Irak og Syria et politisk minefelt selv uten IS. For mens USA støtter den nye irakiske regjeringen, så er Obama og Vesten fortsatt sterke motstandere av Syrias president Bashar al-Assad. Vil et av krigens mål også være regimeskifte i Syria? Hva kommer i så fall i det vakuumet som vil oppstå etter krigen? Hvem skal ha ansvaret for å bygge opp et land som vil være fullstendig ødelagt av mange år med krig?

ASSAD ER bare en av krigens nøtter. Den syriske diktatoren vil være interessert i at USA og vennene bomber IS sønder og sammen. Men hvis USA skulle begynne å bombe Assad, og fungere som den moderate opposisjonens flyvåpen i det syriske kaoset, vil de få problemer med Russland. Russland vil trolig kreve garantier for at Assad ikke er et mål for å kunne akseptere en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som gjør krigen lovlig, og gir den legimitet. Russland har gjort det klart for USA at bombing av mål i Syria vil være «en aggressiv handling».

OBAMAS KRIG er altså brolagt med trøbbel. Men heller ikke IS er feilfrie i sine forsøk på å bygge opp et kalifat, som i prilsippet skal være en åndelig og politisk autoritet for hele den islamske verden. Det er framfor alt to hendelser som gjorde det umulig for USA og verden å overse IS, og kanskje var de en strategisk feil fra IS sin side. Det er de brutale angrepene på yazidi-folket og kristne i det nordlige Irak, og det å filme henrettelse ved halshogging av så langt to amerikanske og et britisk gissel. Begge deler har snudd opinionen i USA, der nesten tre av fire velgere nå er tilhengere av å bekjempe IS. Det kan være godt å ha når Barack Obama nå leder USA i den første krigen han selv har startet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook