Dette er også Kunsthøgskolen

KUNSTUTDANNING: Det har støyet omkring Kunsthøgskolen siden den ble opprettet i 1996. Oppfatninger av hva kunsthøgskolen er eller står for vrimler det av, men i pressen er det dessverre versjonene med krise og klaging som presenteres.Både jeg og flertallet av de ansatte ved KHiO representerer andre syn. Pressen er velkommen til å besøke og møte oss og få frem flere syn på saken. KHiO er en spennende arbeidsplass full av utfordringer og forskjeller ikke ulikt alle andre arbeidsplasser.Og hva er egentlig så galt med å være en høyskole med mange kunstarter? For meg er KHiO en fantastisk arena for å utvikle sterke kjerneområder som sammen åpner for ukjente uttrykk.Nye tider krever nye innfallsvinkler og fortolkninger. Dersom vi ønsker å følge med i samfunnets utvikling, så må vi være med på omstillinger for å videreutvikle våre verdifulle tradisjoner. I 1996 så vi - tidligere Statens Kunst- og håndverkindustriskole (SHKS) - på KHiO som et halvhjertet prosjekt, der ulike vikarende motiver lå under for dagens skille mellom Musikkhøgskolen, Arkitekthøgskolen og KHiO. Selv var SHKS sin visjon drømmen om et estetisk universitet med alle fagfelt representert. Jeg håper, tror og mener vi kommer dit en gang, selv om det er i et langsiktig perspektiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ETTER ETABLERINGEN av KHiO ble design skilt ut fra SHKS som et eget fakultet. Den andre delen som ble innlemmet i fakultetet for visuell kunst preges av fokus på individuelle kunstneriske prosjekt. I fakultetet for visuell kunst inngår kunstartene metall- og smykkekunst, keramisk kunst, tekstilkunst; stofftrykk og vev, grafisk kunst, videre fagområder fotopresentasjon, data, tegning, form, klassiske modeller, farge, humaniora, samt billedkunst arenaen med; maleri, foto/film/video, skulptur/installasjon/performance, digitalkunst og kunstteori.Tidligere Statens Kunstakademi (SKA) og SHKS representerer kvaliteter og verdier av både tyngde og bredde. Fagtilbudet danner det aller beste utgangspunktet for et spenstig studium. Når vi får nye lokaler med moderne utstyr i verksteder og studioer i 2008 bør vi få til mye, selv om det blir trangt om plassen.

I BILLEDKUNSTMILJØET koker følelsene. Når følelser koker blir det storm i vannglasset! Det skrives i pressen om mangelen på demokrati ved KHiO. Jeg kan forsikre om at i løpet av de åtte årene som KHiO har eksistert, så har det vært utallige møter og prosesser for å få de gamle institusjonene til å legge frem sine perspektiver og visjoner. Jeg er blitt skremt av proteksjonisme og mangelen på vilje til å være med å se på muligheter eller lytte til hverandre. I utgangspunktet ville ingen av de fem kunstinstitusjonene samarbeide. Dette handlet om status og makt og ikke nødvendigvis kunstens vilkår. Med etableringen av scenekunst på Seilduken ser man store forbedringer og en internasjonalt unik skole. Klagekoret er nå overtatt av billedkunst. Demokratiske prosesser innebærer nå en gang ikke nødvendigvis at alle får sin vilje! Men at problemet trekkes ut av skyggen og opp til diskusjon i fellesskapet er selvsagt en nødvendighet.Vi har frustrende mye å gjøre og min oppfordring blir at vi nå samler krefter og lar genresjåvinismen ligge. Jeg oppfordrer alle til å gi slipp på fordommer og konvensjoner i den videre debatten om KHiO. Vårt ansvar er å gi studenter en tid på et sted der de kan utfolde seg maksimalt før de skal ut i det pulserende kunstliv.