untitled
untitledVis mer

Ny bok i Napoli-kvartetten av Elena Ferrante

- Dette er vold mot et forfatterskap

Både fansen og ekspertene fortviler over nye avsløringer av pseudonymet Elena Ferrante. 

(Dagbladet): - Det er ingen tvil om at anonymiteten har føltes helt nødvendig for Elena Ferrante. Helt siden starten av forfattarskapet, lenge før suksessen, understreket hun at hun ønsket å være anonym. Det ser ut til å ha vært nødvendig for henne, både for å få skrive, og for å utvikle den litterære kreativiteten, sier Håkon Kolmannskog, forlagssjef i Samlaget som gir ut Elena Ferrantes bøker i Norge.

Det har stormet mye rundt Elena Ferrante i det siste, eller, pseudonymet «Elena Ferrante». Hun har hatt braksuksess med Napoli-kvartetten, hvor siste og fjerde bok kom på norsk denne uka, «Historia om det tapte barnet». Det har stormet på twitter og på nettet etter at flere har prøvd å avsløre hvem personen, eller personene bak pseudonymet egentlig er.

Avslørt?

Den italienske gravejournalisten Claudio Gatti mener nå at han én gang for alle har avslørt forfatteren:

I en artikkel i The New York Review of Books hevder Gatti å vite at forfatteren egentlig heter Anita Raja. Raja skal være en oversetter og forlagskvinne med adresse i Roma.

Gatti skal ha arbeidet med artikkelen i flere måneder. Han skriver at Anita Raja har arbeidet som oversetter fra tysk, og er tilknyttet Ferrantes italienske forlag og er gift med den napolitanske forfatteren Domenico Starnone. Mannen har tidligere vært pekt på som forfatteren bak Ferrante-pseudonymet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Litteraturansvarlig i Dagbladet Marie L. Kleve synes ikke de nye avsløringene nødvendigvis fører noe positivt med seg.

- Ironisk nok, hvis det stemmer at Elena Ferrante egentlig heter Anita Raja, blir avsløringen noe av det samme antiklimakset som da Kagge forlag i 2011 avslørte at den norske forfatteren Anonym egentlig het Per Kristiansen. Det var jo mye kulere da vi ikke visste hvem han var!, sier hun.

Gattis artikkel kaster nytt lys over en av de siste års store gåter i litteraturverdenen, men flere stemmer reagerer negativt på både den inngående granskningen Gatti har utsatt Raja for og at han har jobbet så hardt for å avsløre en forfatter som åpenbart ikke vil stå fram med sitt virkelige navn.

Forlagssjefen i Samlaget er enig med Kleve, og synes også det er i mot privatlivets fred at Ferrantes identitet nå antagelig er avslørt.

- Jeg har stor forståelse for at leserne kan interessere seg for hvem som står bak bøkene, men det såkalte graveprosjektet til Gatti synes jeg er en krenkelse av privatlivets fred, dette øver vold mot et forfatterskap, sier han og legger til:

- Heldigvis tror jeg Ferrantes mange fans ser suverent bort fra disse oppslagene. Vi vet at det er bøkene som teller, det er litteraturen det handler om, sier han

Det lille man vet

Allerede i 1992 debuterte Elena Ferrante med boka "L'amore molesto", som skildrer en 45 år gammel kvinne fra Roma som etterforsker det som viser seg å være dobbelt-identiteten til sin napolitanske mor.

I ettertid er det blitt påstått at Elena Ferrante selv er fra Roma eller Napoli.

Ti år etter debuten, kom hennes andre roman, men først i 2011 tok det skikkelig av med første bok i Napoli-kvartetten, «Mi briljante venninne». Fire bøker ble gitt ut fra 2011-2014 der en aldrende Elena Greco kronologisk beskriver sin oppvekst i Napoli.

- Det måtte jo skje

Bokanmelder i Dagbladet, Jon Rognlien synes det er trist med de nye avsløringene.

- Det måtte jo skje, men folk blir lei seg og irritert over slike avsløringer. Det er en form for intimitets-tyranni, sier Rognlien og legger til:

- Avsløringen blir en ny fase i forståelsen av dette forfatterskapet. Pseudonymet har vært et pek mot medias insistering om at man må være tilstede i offentligheten for at det skulle bli salg, noe Ferrante har motbevist.

Bjørn Ivar Fyksen er litteraturkritiker i Klassekampen. Han mener at folk burde la være å snakke om hvem som står bak pseudonymet.

- Jeg skjønner at folk blir interessert i personen som står bak et verk man er veldig opptatt av, men når hun selv ikke ønsker å være kjent, så skjønner jeg ikke hvorfor folk ikke respekterer dette, sier han og legger til:

- Jeg synes denne Gatti har gitt en utrolig dårlig begrunnelse for å etterforske Ferrante opp og i mente, men at han er nysgerrig som mange andre, det skjønner jeg.

Selv har Ferrante allerede sagt sitt om saken, og det for mange år siden, da hun begynte å skrive sine kritikerroste romaner. Som forfatter ønsker hun ikke å stå i veien for verkene hun skriver.

- Anonymitet lar meg konsentrere meg hundre prosent om det å skrive har Ferrante sagt i et intervju med magasinet The Gentlewoman som er gjengitt av The Guardian.

- Ved å bruke navnet Elena har jeg hjulpet meg selv å få sannheten ned i historien jeg har fortalt, sier hun i intervjuet.

Hun forteller også at hun mener gode bøker vil nå sine lesere uansett, uavhengig av forfatterens hjelp.

- Vi trenger ikke vite hvem forfatteren er for å ha glede av verket. Det er den som leser som skal gjøre arbeidet. Det blir opp til leseren å forløse sammenhengene.

Denne uka kommer den fjerde og siste romanen i Napoli-kvartetten, «Historia om det tapte barnet» ut i Norge, til terningkast seks av Dagbladets anmelder.