Borgerlig kaos:

Dette går ikke lenger, Erna

«Nye ideer» er blitt gamle, og «bedre løsninger» var ikke så populære likevel. Høyre står i stampe, men har etter forholdene gode muligheter til å få fart på sakene igjen.

Høyre klør seg i hodet: Høyre gjorde et dårlig valg og sliter med regjeringsprosjektet. Hva nå, Erna Solberg? Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Høyre klør seg i hodet: Høyre gjorde et dårlig valg og sliter med regjeringsprosjektet. Hva nå, Erna Solberg? Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Valgnatta ble en skikkelig skrell for Høyre. Statsminister Erna Solbergs mål om å gjenvinne makta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø falt i grus. For første gang i historien står partiet uten makt i de fire største byene.

Oppslutningen er ingen krise, men jeg vil tro partiets hær av kommunikasjonsfolk og spinndoktorer er glad den ble 20,1 %, og ikke 19,9 %. Men uansett hvordan de spinner det: Tilbakegangen på 3,1 prosentpoeng er markant. Bare Arbeiderpartiet faller mer. Samlet fikk den borgerlige blokken bare 36,3 prosents oppslutning - en tilbakegang på over sju prosentpoeng fra 2015.

Høyrevinden ser ut til å ha stilnet. Det er et dårlig værtegn bare to år før neste stortingsvalg, til tross for at ingen forventer av Solberg at hun skal vinne for tredje gang på rad. Det vil være å naturstridig i moderne norsk politikk.

Men fornyelsen av partiet må likevel få fart på seg. Strategene må tenke lenger enn 2021, og pessimistene i Høyre ser trolig med skrekk og gru på Arbeiderpartiets ørkenvandring etter åtte år med regjeringsmakt. Solbergs prosjekt har vært en suksess. Nå må de plukke en ny vinner.

MØTTE PRESSEN: Statsminister Erna Solberg møtte pressen dagen etter valget. Reporter: Mats Rønning. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet Vis mer

Høyres sentralstyre har derfor nok å snakke om når de samles på Gardermoen i dag. Og sammenligningen med Arbeiderpartiets problemer er kanskje ikke et dumt sted å starte.

Partiet kan sies å slite med mye av det samme som Ap, men har sluppet billigere unna fordi regjeringsprosjektet har gått bra. Stikkord: Sentralisering, klima, skatt og privatisering.

Men nå som det borgerlige kaoset bare varer og varer, kan stemningen endre seg fort. Med økt uro og fallende oppslutning følger ofte spørsmål om både retningsvalg og lederposisjoner. I Ap ble det vingling og handlingslammelse da den nye kursen skulle stakes ut. Høyre har muligheten til å komme langt bedre ut, bare de bruker tida bedre enn konkurrenten over gangen har gjort.

Men det er på ingen måte åpenbart hvor Høyre bør vende snuta. Der Ap mister velgere til Senterpartiet, er Høyre selve skyteskiven. Dersom sentraliseringen og reformiveren i Høyre holder fram, vil partiet fortsette å være en yndet hakkekylling for Trygve Slagsvold Vedum og andre sentrum-venstre populister. Det har vært en suksess oppskrift for Vedum, men ikke så mange andre.

Ved å erklære reformpause i fire år kan avstanden til borgerlige senterpartister kortes ned, men da havner man fort i «trygg styring»-fella Ap visnet i da Stoltenberg søkte gjenvalg i 2013. Høyre er sjeldent på sitt beste som administrasjonsparti. I likhet med Ap har de dessuten mange velgere som faktisk vil ha mer effektivisering og sentralisering av offentlig sektor. Spagaten er mildt sagt krevende.

Et slikt veivalg kommer heller ikke utenom problemet Høyre allerede sliter med i regjering. Som grå eminense holder de koalisjonen sammen, men skinner sjelden selv. Flere kjente Høyre-fjes har påpekt behovet for en tydeligere profil, også som regjeringsparti.

Internt vil også «Sp-veien» kollidere med partiets mer liberale krefter, som heller ser at man blander seg med MDGs grønnfarge enn Senterpartiets.

Høyres mest tålmodige fløy, i den grad partiet kan deles i fraksjoner, er de som halvt på spøk kalles «Tiprosent-Høyre»: Kalkulatorgjengen som vil ha kraftige skattekutt og storstilt privatisering. De har fått lite gjennomslag i Solberg-regjeringen, men har ofte analytiske evner nok til å se det samme som resten av Høyre: Det folkelige ropet etter mindre offentlig velferd, og skattekutt til rikfolk, er ikke særlig stor.

Av alle veier å gå, er denne trolig den mest risikable. En ting er å legge seg laglig til hogg for Senterpartiet. Noe annet er å gjøre helomvending på «mennesker, ikke milliarder»-strategien Solberg har stått i spissen for. Selv skattepolitiske vinglemestere i Arbeiderpartiet står seg godt mot Riking-Høyre.

Et helt sentralt element i ethvert Høyre-prosjekt som søker regjeringsmakt er i tillegg å få KrF og Venstre over sperregrensa. Uten dem blir det ikke flertall. Alternativt kan de krysse fingrene for at FNB kommer over og blir store nok til å inngå et samarbeid. Som om man ikke har nok med Frp fra før av.

Men samme hvor Høyre går, og hvem som leder an: Erna Solbergs partiprosjekt krever fornyelse og en kraftig vitamininnsprøytning. Hvis vi henter fram slagordet fra 2013-valgkampen er konklusjonen ganske enkel: «Nye ideer» er blitt gamle, og «bedre løsninger» var ikke så populære likevel.

Og trygg styring er det ingen som stemmer på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.