«Dette har blitt en magisk filmopplevelse»

Alle bør unne seg en reise til huttetuenes land.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||FILM: I Karl Ove Knausgårds etter hvert så omtalte romanverk, «Min Kamp», skriver han om sitt forhold til kunst. Helt uavhengig av periode og sjanger er det enkelte kunstverk som har en nærmest suggererende effekt på ham.

Hvorfor vet han ikke.

 Kunstanalyse kan sette verk inn i kontekst, beskrive komposisjon, inspirasjonskilde, referanser, mål og mening, men den kan vanskelig forklare den følelsesmessige påvirkningen et kunstverk kan ha.

Ja, hvorfor griper enkelte kunstverk langt inn i sjela? Jeg mistenker at hemmeligheten ligger i det tilsynelatende uperfekte og rå. Hvordan kan man ellers forklare at et Picasso-maleri fenger så mye sterkere enn et maleri av Michelangelo? Jo da, Picasso-maleriet er nok perfeksjonert til det ytterste, men det byr på en helt annen grovhet enn den man finner i det virkelighetsnære. Slik blir det også mer levende.

«Til Huttetuenes land» inneholder mye av denne råheten og denne følelsesmessige påvirkningskraften. Filmen framstår utemmet, historien er oppriktig og ekte. Men om den appellerer til de minste barna, det er usikkert.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer