Vindkraftdebatten er et vepsebol. Alt ligger til rette for det. Det går ikke an å snikinnføre vindkraft. Utbygging vil gi naturinngrep, og vindmøllene er godt synlige i landskapet. Det kan dessuten være forskjellige grunner til å mene at de ikke burde stå der. Du kan være en av de som ikke tror noe særlig på menneskeskapte klimaendringer, og at de derfor er helt unødvendige. Du kan også være ihuga klimaaktivist, men sterkt bekymret for tap av natur – og være like kritisk til vindmøllene.

Jeg er en av de som mener vi burde forsøke å bygge ut vindkraft på land. Norge trenger mer elektrisk kraft for å erstatte mye av den fossile energien som fortsatt driver samfunnet vårt. Og selv om vindkraft på land i større eller mindre grad vil gi inngrep i naturen, vil det også være med på å bremse klimaendringer som vil kunne bli en enda større trussel mot naturen.

Men det begynner å bli farlig å ha slike meninger.

Temperaturen i vindkraftdebatten har lenge vært skremmende høy. Det har gått ut over både engasjerte politikere, debattanter og ansatte i energibransjen – både anleggsarbeidere og folk med kontorjobb. Det har vært en rekke tilfeller av drapstrusler. Vindkrafttilhengere sammenliknes gjerne med landssvikere eller okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Dette fenomenet sprer seg. NRK kunne denne uka melde om sterke reaksjoner på at vindkraftmotstandere hadde klistret et hakekors på kommuneskiltet i Nord-Odal kommune, hvor det for tida bygges et vindkraftanlegg. Oppå kommunevåpenet var det nå en plakat med et vindkrafttårn der rotorbladene var erstattet av et hakekors. Omkranset av hakekorset sto navnet på kommunen, sammen med logoene til KLP og Akershus Energi som er involvert i prosjektet.