Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Covid-19

Dette kan beskytte mot viruset

I lys av forskningen bør helseminister Bent Høie på sin daglige pressekonferanse – i tillegg til å minne om smitteverntiltak – oppfordre folk til å sole seg litt.

DET VIKTIGE VITAMINET: Nivået av vitamin D ser ut til å utgjøre forskjellen på en mild respons på viruset og en livstruende respons. I sommersesongen kan de av oss med lys hud kutte ut tilskudd og i stedet la sola produsere vitamin D for oss, skriver kronikkforfartterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
DET VIKTIGE VITAMINET: Nivået av vitamin D ser ut til å utgjøre forskjellen på en mild respons på viruset og en livstruende respons. I sommersesongen kan de av oss med lys hud kutte ut tilskudd og i stedet la sola produsere vitamin D for oss, skriver kronikkforfartterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Midt oppe i en krevende pandemi må vi ikke glemme at de enkleste tiltakene ofte er best. Tiltak som å vaske hendene og å holde avstand motvirker smittespredning, men minst like effektivt er det å sørge for at vårt immunforsvar er best mulig rustet mot infeksjoner.

Et av de viktigste enkelttiltakene hver og en av oss kan gjøre i månedene framover, er å sole oss uten solfaktor, men ikke så lenge at vi blir solbrente. Jo lysere hud, desto mindre sol tåler vi.

UV-strålingen fra sola er sterk nok her hjemme i månedene mai-august til at det dannes vitamin D i kroppen. Vitaminet har viktige oppgaver i vårt medfødte immunforsvar. Så lite som 10–15 minutter i sola uten klær, er nok til å redusere risikoen for å få ikke bare covid-19, men også andre virussykdommer.

Hvis vi får en solrik sommer, kan befolkningen ved regelmessig soleksponering få opp nivået og også lagrene av vitamin D og derfor ha beskyttelse til langt utover høsten.

La oss sette covid-19 i perspektiv ved å se på en annen virusinfeksjon som regelmessig rammer oss, nemlig vanlig sesonginfluensa. Den oppstår særlig seinhøstes og på vinteren på ulik tid på den nordlige og sørlige halvkule.

Mange forskere har satt forekomsten av influensa i vinterhalvåret i sammenheng med at befolkningen generelt har lavere nivåer av vitamin D om vinteren og tidlig vår, enn i sommerhalvåret og om høsten. Lave blodnivåer av vitamin D påvirker immunsystemet og gjør oss mer mottakelige for infeksjoner.

Et generelt lavt nivå av vitamin D i befolkningen ser ut til å kunne forklare, i hvert fall delvis, både forekomsten av sesonginfluensa («årets influensa») og influensapandemier.

De fleste infeksjoner nedkjempes av kroppens medfødte immunsystem, og bare et fåtall av flere millioner mikroorganismer framkaller sykdom.

Et optimalt førstelinjeforsvar hever terskelen mot alle typer infeksjoner. En rekke naturlige stoffer kan alarmere og/eller stimulere det medfødte immunforsvaret og føre til at det blir mobilisert tidsnok til å slå tilbake smitte og forhindre sykdom. Vitamin D er et av flere naturlige stoffer som er nødvendige for kroppens forsvar mot mikroorganismer.

Forskning begynner nå å tegne et tydelig bilde av betydningen av vitamin D for å forhindre at covid-19 gir alvorlig sykdom.

Irske forskere har nylig påvist at de landene som har opplevd størst andel personer med alvorlig sykdom og død, hadde lavest nivå av vitamin D.

Ved å analysere 20 års befolkningsdata av voksne europeere, er det vist at nivået av vitamin D i blodet kunne forutsi hvor alvorlig rammet man ble.

Studien viser at solfylte land på lavere breddegrader, som Spania og Nord-Italia – mot formodning – hadde lave konsentrasjoner av vitamin D i blodet og større grad av vitamin D-mangel. Disse landene har opplevd de høyeste infeksjons- og dødsratene i Europa.

I Norge, Danmark og Finland er det målt høyere blodverdier av vitamin D til tross for lavere eksponering for UV-stråling. Årsaken er trolig at mange her tar tilskudd av vitamin D, som dessuten tilsettes mange matvarer (smør, margarin, tran, lettmelk). Disse nordiske landene har lavere infeksjons- og dødsrater fra covid-19 enn Spania og Italia.

I en upublisert, filippinsk studie av 212 personer med laboratoriebekreftet covid-19 kom det fram at de med høyest nivå av vitamin D, hadde de mildeste symptomene. Tilsvarende var det størst risiko for mer alvorlig utfall hos de med lavest nivå av vitaminet.

Forskere fra USA har påvist at pasienter, fra en rekke land, med alvorlig mangel på vitamin D hadde dobbelt så høy risiko for å få alvorlige komplikasjoner, inkludert dødsfall av covid-19, enn de med mer av vitamin D i kroppen.

En grunn til at vitamin D motvirker dødsfall av covid-19, er sannsynligvis at vitaminet regulerer og undertrykker kroppens såkalte cytokin-respons. Det er dette som ofte fører til pusteproblemer og død. Cytokiner er små proteiner som skilles ut av immunsystemet og har viktige funksjoner i kommunikasjonen mellom celler. Skadene som sterke cytokinangrep påfører lungene, fører til akutte pusteproblemer og svikt i flere organer, noe som er årsak til at pasienter kan dø.

Nivået av vitamin D ser ut til å utgjøre forskjellen på en mild respons på viruset og en livstruende respons.

Vitamin D, som egentlig er et hormon, er av grunnleggende betydning særlig for immunsystemet. Av den grunn gikk en rekke ledende vitamin D-forskere ut i en fagartikkel i april og vektla at vitamin D reduserer risikoen for infeksjoner og at tilskudd derfor bør vurderes mot covid-19.

CORONAVIRUSET: På verdensbasis er det omkring 100 ulike kandidater som jobber med å ferdigstille en vaksine. Reporter: Celina Morken. Video: KameraOne / NTB Scanix Vis mer

Vitamin D motvirker infeksjoner ved å indusere molekyler (katelicidiner og defensiner) som kan redusere hastigheten på formeringen av virus. I tillegg reduserer vitamin D konsentrasjonen av cytokiner som gir betennelse og skader slimhinnene i lungene, noe som kan føre til lungebetennelse. Videre øker vitamin D konsentrasjonen av cytokiner som motvirker betennelse.

Forskerne anbefaler som et akuttiltak for å redusere risikoen for infeksjon, at mennesker i risikosonen for influensa og/eller covid-19 vurderer daglig tilskudd av 250 mikrogram per dag av vitamin D3 i noen uker for raskt å øke konsentrasjonen i blodet, etterfulgt av tilskudd på 125 mikrogram daglig. Målet er å få blodkonsentrasjonen opp i 100–150 nmol/l. For behandling av dem som er rammet av covid-19, kan høyere doser vitamin D3 være nyttige.

I sommersesongen kan de av oss med lys hud kutte ut tilskudd og i stedet la sola produsere vitamin D for oss.

De med mørkere hud har vanskeligere for å få dannet nok vitamin D på norske breddegrader og bør derfor kanskje vurdere tilskudd også i sommersesongen, i tillegg til å oppholde seg i sola. Det skal mye sol til før de blir solbrente.

I lys av forskningen bør helseminister Bent Høie på sin daglige pressekonferanse – i tillegg til å minne om smitteverntiltak – oppfordre folk til å sole seg litt. Soleksponering er et av de viktigste tiltakene vi som enkeltpersoner kan sette inn mot covid-19.

Få gamle og syke ut i sola, akkurat som man tidligere gjorde på tuberkulosesanatorier! Alle bør komme seg ut, særlig alle som arbeider innendørs. Det er en billig og ufarlig forsikring mot alvorlig sykdom så lenge man ikke blir brent, og vil helt sikkert bidra til å motvirke alvorlig sykdom av covid-19 og andre smittsomme mikroorganismer.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!