Anmeldelse: Deathcrush - «MEGAZONE»

Dette kan det bli vorspiel-galskap av

Deathcrush platedebuterer. Endelig.

Foto: Lene Johansen/Apollon Records
Foto: Lene Johansen/Apollon RecordsVis mer

«MEGAZONE»

Deathcrush

5 1 6

Rock

2019
Plateselskap:

Apollon Records

«Deathcrush serverer vorspielgalskap, dansemoro og metal-fest, alt på en gang.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Ja, det står «album» her. Deathcrush har faktisk samlet seg og fått lagd ei plate i formatets tradisjonelle forstand.

Mye tydet på at det var en trivialitet gjengen ikke synes det var noe å bruke tid på. Oslotrioen var på alles lepper etter rakettkonserter på Bylarm, Øya og alt imellom. Men det begynner å bli noen år siden Deathcrush med frisk vind i kastene ble omtalt som rockens støyende ambassadører i et felt hvor fuzzboksen var i ferd med å bli en anakronisme.

Vel, alle andre om det – nå har nemlig Linn Nystadnes, Vidar Evensen og Pelle Bamle fått den berømmelige fingeren ut.

«MEGAZONE» er, ifølge bandet selv, oppkalt etter det berømte 90-talls laserspillet «MegaZone23». Eller mulig det var den japanske animasjonsserien som inspirerte «The Matrix»-filmen? Her gjelder det å ha tunga rett i munnen.

Eller kanskje det er denne lett henslengte og småforvirrede tilnærmingen til fagetsom gir Deathcrush karakter? De har i alle fall ikke til hensikt å følge en musikalsk sti til ende.

Her virres det fra skanse til skanse, om det er punk, dansbare beats, suggererende støy eller slepende rock. Fra Sonic Youth til Electric Eel Shock. Det viktigste i all «forvirringen» er at de – tross den brede fargepaletten de bruker til å skisse opp låtene sine – har en ganske tydelig signatur på det hele.

Linn Nystadnes har en ganske lett gjenkjennelig rasp og en karakteristisk måte å tøye stemmen sin på, og den buldrende bassen ligger langt fremme i lydbildet plata gjennom. Det låter gøyalt, breialt og ganske så freskt.

Ikke si at du ikke får lyst til å gjøre noe fysisk når du hører låter som «Ego», «Dumb» og «Bedpost». Deathcrush serverer vorspielgalskap, dansemoro og metal-fest, alt på en gang.

Ikke verst for en debuterende trio.