DEBATT

Debatt: Rusreform

Dette kan føre til økt bruk

Rusutvalget legger opp til å fjerne flere virkemidler som politiet har gode erfaringer med, og vil erstatte dem med et uprøvd system som overlates til kommunene.

ALLEREDE BEHANDLING FØR STRAFF: I 2014 ga Riksadvokaten tydelige signaler om at politiet ikke skulle «løpe etter slitne narkomane». Og forpliktende oppfølging framfor bot og prikk på rullebladet, er den foretrukne reaksjonen for ungdom under 18 år som tas for narkotika, skriver innsenderen. Foto: Sara Johannessen /NTB Scanpix
ALLEREDE BEHANDLING FØR STRAFF: I 2014 ga Riksadvokaten tydelige signaler om at politiet ikke skulle «løpe etter slitne narkomane». Og forpliktende oppfølging framfor bot og prikk på rullebladet, er den foretrukne reaksjonen for ungdom under 18 år som tas for narkotika, skriver innsenderen. Foto: Sara Johannessen /NTB Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Kjersti Toppe
Kjersti Toppe Vis mer

Å ønske at tunge rusavhengige ikke skal straffes for brukerdoser av narkotika er helt ukontroversielt. Men vi har også et ansvar for å sørge for at unge ikke utvikler rusproblemer.

Carl Erik Grimstad jubler i Dagbladet 19.12 over at ruspolitikken «endelig skal bli mer human». Jeg deler hans ønske om en human narkotikapolitikk som ivaretar de mest utsatte.

Men vi må klare å ha to tanker i hodet på én gang. I vår iver etter å hjelpe de tunge, må vi ikke la hensynet til de unge glippe. Vi må føre en politikk som beskytter barn og unge mot narkotika, og gjør det mulig å gripe inn i begynnende narkotikabruk.

Rusreformutvalget har nylig lagt fram sitt forslag. Personer som tas med en gitt mengde narkotika, skal få pålegg om å møte for en kommunal rådgivningstjeneste. Men om man lar være å møte opp, vil det ikke få noen konsekvens. Ikke utover at man kan bli kontaktet av kommunen. Det samme gjelder for mindreårige.

Ungdom mellom 16 og 18 kan selv velge om foreldrene skal være med på møtet. I praksis kan dette innebære at en 17-åring som tas med fem gram kokain, fem gram amfetamin, én desiliter GHB og 15 gram hasj i lomma, selv kan velge om han eller hun vil snakke med en kommunal rådgiver eller ikke.

Dette er mildt sagt bekymringsfullt.

Jeg er ikke med på premisset om at dagens reaksjoner på narkotika først og fremst er straff. Allerede i 2014 ga Riksadvokaten tydelige signaler om at politiet ikke skulle «løpe etter slitne narkomane». Og forpliktende oppfølging framfor bot og prikk på rullebladet, er den foretrukne reaksjonen for ungdom under 18 år som tas for narkotika.

Rusutvalget legger opp til å fjerne flere virkemidler som politiet har gode erfaringer med, og vil erstatte dem med et uprøvd system som overlates til kommunene. Vi vet fra før at kommunene sliter med å oppfylle selv dagens ansvar innenfor rusfeltet, mye på grunn av trange budsjetter.

Avkriminalisering kan gjøres på mange forskjellige måter. Derfor kan man ikke sikkert si hva konsekvensene vil bli i Norge. For eksempel er norsk ungdom på bunnivå i bruk av narkotika i Europa. Forslaget fra rusreformutvalget går altfor langt i å fjerne reaksjoner på narkotikabruk blant barn og unge, og går også lenger enn modellen i Portugal.

Jeg frykter at dette vil føre til økt bruk. Vi har sett en holdningsendring blant ungdom der særlig cannabis ses på som mer akseptert. Villigheten til å prøve øker blant dem som blir tilbudt.

Men i samme undersøkelse oppga færre at de hadde fått sjansen til å prøve. Derfor er det ekstra viktig å hindre at narkotika blir mer utbredt i ungdomsmiljøene slik at flere får tilbud om å prøve.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer