DEBATT

Klima og miljø:

Dette kan forklare de store motsetningene i norsk miljøpolitikk

Kan historien om to amerikanske vitenskapsmenn kaste nytt lys på norsk miljødebatt?

FORSKJELLIG TENKEMÅTER: Bellonas Frederic Hauge og Naturvernforbundets Silje Ask Lundberg representererer to ulike utgangspunkt i miljødebatten. - Begge posisjonene virker fra motsatt hold helt uforståelige og meningsløse, skriver artikkelforfatter. Foto: Tor Erik Schrøder / Terje Bendiksby / NTB scanpix
FORSKJELLIG TENKEMÅTER: Bellonas Frederic Hauge og Naturvernforbundets Silje Ask Lundberg representererer to ulike utgangspunkt i miljødebatten. - Begge posisjonene virker fra motsatt hold helt uforståelige og meningsløse, skriver artikkelforfatter. Foto: Tor Erik Schrøder / Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I boken The Wizard and The Prophet (2018) av Charles C. Mann tegnes portrettene av to amerikanske vitenskapsmenn: William Vogt, økologen, og Norman Borlaug, agronomen. Under, og umiddelbart etter, den andre verdenskrigen la de ifølge Mann grunnlaget for to ulike tilnærminger til spørsmålet om hvordan relasjonen mellom mennesker og naturen bør håndteres.

Vogt mante til begrensninger i forbruk og forplanting, for ikke å overskride klodens bærekraft. Borlaug gikk inn for en storstilt satsing på vitenskapelige innovasjoner for å øke matproduksjon, slik at en voksende befolkning kunne unnslippe økt dødelighet som følge av sult og sykdom.

Vogt var en profet, skriver Mann, fordi han spådde en dyster fremtid hvis ikke alle hørte på ham. Borlaug, hevder Mann videre, var en trollmann, hvis magi besto i å bruke vitenskap og teknologi til å endre naturen slik at alle kunne befris fra materielle bekymringer.

De som følger veien trollmannen Borlaug tråkket opp, betrakter naturen instrumentelt – som et lager med råvarer vi fritt kan forsyne oss av. Disiplene til profeten Vogt anser derimot at hvert økosystem har en indre verdi og mening, som bør bevares, selv om det skulle bety at menneskelig aktivitet må begrenses.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer