VONDT VERRE: Regjeringen har åpnet for at bøker i nye formater skal få en kortere fastprisperiode, tre, seks eller ni måneder, mot 12 måneder for den trykte boken. Dette kan gjør vondt verre for de av oss bokinteresserte som er opptatt av digitale produkter, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix
VONDT VERRE: Regjeringen har åpnet for at bøker i nye formater skal få en kortere fastprisperiode, tre, seks eller ni måneder, mot 12 måneder for den trykte boken. Dette kan gjør vondt verre for de av oss bokinteresserte som er opptatt av digitale produkter, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Bokavtalen

Dette kan gjør vondt verre for de bokinteresserte som er opptatt av digitale produkter

Fornyelsen av Bokavtalen, slik regjeringen har foreslått, vil ramme de som henger med i den digitale utviklingen og foretrekker å lese eller lytte til bøker på digitale plattformer.

Meninger

Salget av trykte bøker har falt markant det siste året. Dette er en indikasjon på en lenge varslet endring mot mer digitale produkter, for eksempel strømmetjenester. I denne situasjonen har regjeringen annonsert at de vil fornye Bokavtalen for ytterligere fire nye år. Det vil gi bransjen forutsigbare rammebetingelser i en krevende tid. I realiteten er det å låse hele bransjen til en gammeldags modell som ikke er tilpasset den nye, digitale virkeligheten.

Lars Sørgard.
Lars Sørgard. Vis mer

Bokavtalen pålegger alle forlag å sette en pris (fratrukket en mulig rabatt) på hver ny bok til oss lesere, og den skal vare i en viss periode. Dette formatet fungerer dårlig i den digitale verden. For eksempel strømmetjenester, som er aktuelt både for e-bøker og lydbøker, innebærer at en typisk betaler et månedlig abonnement og får tilgang til et stort antall utgivelser. Bokavtalen vil innebære at nye bøker ikke er tilgjengelig på slike strømmetjenester i fastprisperioden, da det er i strid med regelen om en pris per bok.

Dette kan gjør vondt verre for de bokinteresserte som er opptatt av digitale produkter

Bokavtalen hindrer nye bøker å være tilgjengelig på for eksempel Storytel, en stor nordisk aktør på strømmetjenester. Et ferskt eksempel er en utgivelse av en bok av Margit Sandemo fra 80-tallet som nettopp er kommet som lydbok. Norske bokinteresserte som abonnerer på Storytel får umiddelbart tilgang til Sandemos lydbok på svensk, samtidig som de må vente til fastprisperioden er gått ut før de får tilgang til tilsvarende lydbok på norsk.

I Danmark ble bokmarkedet liberalisert i 2011, og danske forlag tilpasser seg den digitale virkeligheten. De store forlagene har mange flere nyutgivelser av e-bøker i 2016 og 2017 enn hva tilfellet har vært tidligere år.

Til sammenlikning, i Norge er det ingen dramatisk økning i utgivelser av tilsvarende type e-bøker. Kanskje de danske forlagene, i større grad enn de norske, innser at strømmetjenesten vil kunne få en betydelig posisjon, som vi ser i for eksempel filmmarkedet gjennom Netflix, og at de gjennom å bygge opp en stor beholdning av e-bøker kan posisjonere seg for framtida?

Bokavtalen og strukturen i norsk bokbransje kan bidra til å forklare den trege digitaliseringen i Norge. En forlagsdirektør i ett av de tre største forlagene uttalte i en debatt rett før sommeren at den fysiske bokhandelen er «bærebjelken i boksalget» (Klassekampen, 1. juni i år).

De tre største forlagene har betydelige eierinteresser i nettopp bokhandlerleddet. Det er ikke så overraskende at de har interesse av å forsvare de betydelige inntektene de mottar fra den trykte boken, i stedet for å satse tungt på framvekst av konkurrerende produkter som e-bok og lydbok. En tilsynelatende konservativ holdning i deler av bransjen gjør ikke saken bedre, jf. at konsernsjefen i et annet av de tre største forlagene nylig uttalte at e-boka er et «ganske dumt produkt [som]. tilfører ingenting, ut over større tilgjengelighet» (Klassekampen, 19. september i år).

Regjeringen har åpnet for at bøker i nye formater skal få en kortere fastprisperiode, tre, seks eller ni måneder, mot 12 måneder for den trykte boken. Dette kan gjør vondt verre for de av oss bokinteresserte som er opptatt av digitale produkter. Hvis en lydbok kommer ut samtidig som den tilsvarende trykte boken, vil det bety at forlaget fristes til å selge lydboka til en lav pris lenge før fastprisen på den trykte boken er utløpt. En effektiv måte å hindre at så skjer og dermed sikre inntekten på trykte bøker er å ikke gi ut boken som lydbok, eller forsinke denne utgivelsen.

Erfaring fra andre næringer viser at konkurranse kan bidra til en raskere omstilling til endrede rammebetingelser. Leserne er uten tvil tjent med at forleggere og bokhandlere står mest mulig fritt i sin kamp om å vinne lesere, slik tilfellet er i alle andre næringer. Kanskje et forlag, som svar på den digitale utfordringen, kommer opp med en ny prismodell som er tilpasset den digitale virkelighet og viser seg svært attraktiv for oss boklesere? I så fall er det stor mulighet for at andre forlag lærer av dette og endrer sin strategi, til fordel for oss boklesere.

Den type innovasjon er det satt en effektiv stopper for de neste fire årene hvis regjeringen fornyer unntaket fra konkurransereglene slik de nå har foreslått. Taperne er de av oss som er opptatt av å lese eller lytte til ny norsk litteratur i nye formater.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.