Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Lege:

Dette kan øke rusforbruket blant unge

Hva betyr riktig dose?

VI MÅ VÆRE FØRE VAR: Rusopplysningens kampanje kan ha uheldige konsekvenser og øke forbruket blant unge. Vi må være føre var med tanke på hvordan vi påvirker unges rusatferd, skriver innsenderen.
VI MÅ VÆRE FØRE VAR: Rusopplysningens kampanje kan ha uheldige konsekvenser og øke forbruket blant unge. Vi må være føre var med tanke på hvordan vi påvirker unges rusatferd, skriver innsenderen. Vis mer
Meninger

Nylig lanserte Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) sin kampanje der plakater med tekstene «Thomas døde ikke da han prøvde GHB. Han unngikk alkohol hele kvelden og doserte riktig.». Plakatene som har som hensikt å opplyse, kan forstås som positiv til legalisering av rusmidler. Selv om de ikke oppfordrer direkte til rusbruk, bagatelliserer det alvorligheten av illegale rusmiddelbruk. Jeg mener kampanjen er et skritt i feil retning.

Informasjonsarbeid rundt rusmiddelbruk er essensielt for skadereduksjon og forebygging. Men det er viktig at dette må gjøres gjennom nyanserte kunnskapskanaler.

Tilgjengelig kunnskap om rusmiddelbruk er viktig for overdose og alvorlige følger av rusmiddelbruk. Kampanjen gir et unyansert bilde av rusmiddelinntak.

Som lege ser jeg et bredt spekter av alvorlige intoksikasjoner. Dagbladets lederavdeling skriver at kampanjen er «god informasjon som gjør livet tryggere for folk som ruser seg». Jeg mener det er en for enkel tilnærming. Folk har ulik toleranse for rusmidler og det er ikke alltid svart-hvitt. For hva betyr riktig dose? Hvem skal ta ansvar for eventuelle tilleggssykdommer man har? Og er dømmekraften til Thomas etter inntaket av GHB?

Norge kan være på vei mot en historisk endring innen ruspolitikken. Selv om bruken av rusmidler i dag er straffbart, er stemningen i ferd med bevege seg i retning av avkriminaliseringspolitikk. Det betyr at det ikke lenger skal være straffbart med bruk og besittelse av rusmidler. En slik politikk stiller større krav til helsevesenet med hensyn til å sikre et sikkerhetsnett. Samtidig er målet å forebygge og minimalisere rusbruk.

Avkriminalisering er gjennomført i Portugal med gode resultater. Modellen går bort fra straff som virkemiddel, til fordel for et hjelpeapparat. Rusavhengige tilhører ofte ressurssvake grupper, og faller lettere utenfor. Nettopp av den grunn er det viktig at de blir møtt med omsorg, god tverrfaglig behandlingskompetanse og oppfølging. Reformen har som hensikt å senke terskelen for å søke hjelp.

I det lys virker kampanjen lite gjennomtenkt. Det gir et vrengebilde av rusmiddelbruk som ufarlig. Vi vet at GHB kan gi pustevansker og i verste fall føre til dødsfall, her finnes ingen akutt motgift.

Kampanjen kan ha uheldige konsekvenser og øke forbruket blant unge. Vi må være føre-var med tanke på hvordan vi påvirker unges rusatferd. Til tross for avkriminalisering er disse rusmidlene fortsatt forbudt. Av den grunn er informasjonsarbeid essensielt for skadereduksjon og forebygging, men dette må gjøres gjennom nyansert kunnskapskanal.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media