Nylig lanserte Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) sin kampanje der plakater med tekstene «Thomas døde ikke da han prøvde GHB. Han unngikk alkohol hele kvelden og doserte riktig.». Plakatene som har som hensikt å opplyse, kan forstås som positiv til legalisering av rusmidler. Selv om de ikke oppfordrer direkte til rusbruk, bagatelliserer det alvorligheten av illegale rusmiddelbruk. Jeg mener kampanjen er et skritt i feil retning.

Informasjonsarbeid rundt rusmiddelbruk er essensielt for skadereduksjon og forebygging. Men det er viktig at dette må gjøres gjennom nyanserte kunnskapskanaler.

Tilgjengelig kunnskap om rusmiddelbruk er viktig for overdose og alvorlige følger av rusmiddelbruk. Kampanjen gir et unyansert bilde av rusmiddelinntak.

Som lege ser jeg et bredt spekter av alvorlige intoksikasjoner. Dagbladets lederavdeling skriver at kampanjen er «god informasjon som gjør livet tryggere for folk som ruser seg». Jeg mener det er en for enkel tilnærming. Folk har ulik toleranse for rusmidler og det er ikke alltid svart-hvitt. For hva betyr riktig dose? Hvem skal ta ansvar for eventuelle tilleggssykdommer man har? Og er dømmekraften til Thomas etter inntaket av GHB?