ANMELDELSE: «Sangen om en brukket nese» er en usedvanlig spennende og morsom fortelling om et usedvanlig trist tenåringsliv. Vi er knapt i februar, men kanskje har jeg allerede lest en av årets beste norske barnebøker.
Bart er 13 år og bor i sosialbolig sammen med sin overvektige og alkoholiserte mor. På fritida synger han opera på do, og forsøker å komme seg gjennom boksetreninga uten å slå. I friminuttene står han sammen med alle de som heller ikke har noen å stå sammen med, men i timene får han sitte ved siden av populære Ada.
Lett tone Det er den korte presentasjonen av hovedpersonen i Arne Svingens nye roman. Lagt i munnen på Bart selv, er den langt fra dyster. Språket tilhører en person som er vant til å dekke over det negative og framheve det positive.
Innimellom snakker han direkte til leseren: «Håper ikke det blir for mye selvskryt. Sorry.»
Kontrasten mellom elendigheten og den lette tonen blir komisk. For eksempel når en mann fra Hafslund kommer på døra for å skru av strømmen, og Bart resonnerer: «Sånt kan jo skje alle. Det er mye man skal huske på i en travel hverdag, og regninger er sikkert særlig lette å glemme. Heldigvis kommer jeg på at jeg holder på å dø.» Deretter forteller han en tilsynelatende innøvd løgn om at han sover i et oksygentelt om natta for å få puste.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger